Historien om Kanalen v/Arve Tomt Gundersen
På det neste medlemsmøte 03.04.24, kommer Arve Tomt Gundersen til å holde et foredrag om kanalens historie. Det vil ikke være fokus på dagens situasjon, men heller en forståelse av hvorfor vi trenger at kanalen skal få bestå. Tomt Gundersen skal ta dere med på en reise fra tiden da en kanal ble foreslått i 1605 og til den åpnet i 1855. Det blir mye bilder ogforklaringer.
Hvordan gravde de den?
Hva slags utstyr?
Gikk det knirkefritt?
Samt en gjennomgang av kanalens mange broer.
Ikke skjenk postbudene
Av Ole Peder Kjeldstadli.
Da postbud Arne Magnussen ble tilbudt en juledram ved levering av julepost, takket han nei. Han ble da beskyldt for å holde seg for god til å drikke med dem som bodde der. Det var det verste noen kunne si til Arne Magnussen. Så tok han drammen.
I Moss byleksikon kan vi lese at Arne Magnussen (1884-1970) var fagforeningsleder, stortingspolitiker, avismann, borgermester og rådmann i Moss. Det står ikke noe om at han var postbud og senere postekspeditør ved Moss postkontor.
Helt fra 1650
Det første postkontoret i Moss ble anlagt i 1650. Postbøndene måtte selv holde hest og rytter. De fikk ingen betaling, men slapp skatt og militærtjeneste. Posten i Moss skulle både ta seg av posten mellom Christiania og København, og posten Moss-Horten, hvor den kunne sendes videre til Vestlandet. På eldre kart ser man at Helgerødgata het Postveien.
Frimerker ble innført i 1854, samtidig som brevportoen for innenlands post ble fast, mens man tidligere betalte etter veiens lengde. På begynnelsen av 1900-tallet ble posten levert fem ganger om dagen på hverdagene og en gang på søn- og helligdager. Utenfor bygrensen ble posten levert en til tre ganger daglig. Men i 1918 var det slutt på postombæring på søndagene.
Gassen lyste opp Moss fra 1857
Av Paul Norberg
Da Moss Gassverk sto klart, ble Moss med ett en lysere by. I boka Moss Lysverkers historie står det: «Kaffekjeler og middagsmat putret nå over gassblussene i befolkningens boliger, og gasslyktene lyste opp for alle som skulle beferdes i mørket».
Menn med metallspann; det er et minne fra barndommen, da det var kalde vintre på 1950-, og -60-tallet.
Mannfolka kom fra arbeiderstrøkene rundt Værlegata, Strandgata og områdene rundt kanalen. De var ute på «ulovlig tokt» for å hente koks.
Leilighetene i Værlegata var dårlig isolert, og det måtte fyres hardt for å holde varmen innendørs. Det var kostbart å få tak i god ved. Men kokslagrene, som var plassert bak boligbrakkene ved Værlebrygga, var redningen. Utallige metallspann med koks ble fylt opp og brakt hjem til leilighetene. Koksen brant godt i vedovnene, og holdt en jevn, fin varme. Ble det lagt rikelig med koks i ovnen på kvelden, holdt varmen seg gjennom natta. Det var allment kjent at beboerne i nabolaget til Moss Gassverk hentet gratis koks for å varme opp leilighetene sine. Jeg kan aldri huske at noen ble tatt for disse «tyveriene». Men det var tydeligvis litt skambelagt. For det var vanlig å vente til litt ut på kvelden før den stille folkevandringen til kokslageret startet opp.
Moss Historielags nye bokprosjekt
Torsdag var første samling med skribentene og andre ressurspersoner til Moss Historielags nye bokprosjekt. Vi møttes på House of Foundation for å bli kjent med hverandre og det nye bokprosjektet. Ikke alle skribentene hadde anledning til å møte opp, men det vil bli flere anledninger. Det var leder Per Vorum i Moss Historielag som ønsket velkommen og orienterte om bakgrunnen forbokprosjektet. Som kjent utga Moss
Historielag boka «Moss som den er og var», som bursdagsgave til Moss i anledning av feiringen av byens 300 års jubileum. Boka dokumenterte byen slik som den så ut i jubileumsåret 2020.
Den nye boken vil bli annerledes, en bok som skal studere utviklingen de siste 25 år og som vi tror vil bli viktig for fremtidige mossinger som skal studere utviklingen i «de siste 25 år». Historisk kunnskap er en forutsetning for gode beslutninger. Moss Historielag har fått Pål Bjerketvedt til å påta seg redaktøransvaret, noe vi er svært glade for.
Parkteaterets historie 1937 – 1979
Av Arild Johnsen
Parkteaterets historie begynte med planer om å bygge boliger/forretninger i en ny gård i Dronningensgate 25. Denne gården ble sammen med Parkgården (Dronningensgate 30) tvers over gaten bygget i den moderne funkisstilen og tegnet av arkitektbrødrene Leif og Ernst Torp fra Oslo. Mossearkitekten Fr. E. Thoring ble engasjert i planleggingen av Parkgården, som sto ferdig i 1934. Byggmester var Sigurd Peterson.
Dronningensgate 25 ble oppført av byggefirmaet AS Moss Byggeselskap og har form av en nesten kvadratisk kube med flatt tak. Det er mønstermurt rød tegl i brystningene på fasaden.