- Detaljer
- Kategori: Artikler om slektsforsking
BEGRAVD I FORFEDRE!
Artikkel og pennetegninger av Heidi Morrell Andersen
Da jeg vokste opp la jeg merke til noe min mor alltid gjorde. Hun åpnet opp avisen og bladde rett opp på sidene med dødsannonser. De ble lest grundig – av interesse, hva vet jeg, og kanskje også fordi at når man blir eldre blir sann- synligheten for å se et kjent navn fordoblet for hvert år som går. Nå – noen tiår senere – ser jeg hvor- dan jeg har arvet mer enn min mors blå øyne. Jeg leser også dødsannonsene med iver og i detalj; navn, alder, slektninger - alt blir nøye gjennomgått. Er du også en av dem som synes det er interessant å lese dødsannonser, ja, da kan du være en genealog!
Noe av det mest interessante i annonsen er hvordan de nærmeste beskriver den avdøde, det være seg et lite dikt eller en forklaring av dødsårsaken. Det kan være meget personlig, ofte trist og noen ganger merkelig. På min fars dødsannonse skrev vi ganske enkelt "Reiste til sin Soli", men andre har mer utfyllende ordlag. Under den store danske Holberg- og karakterskuespiller Geert Lon- demanns portrett skrev Johan Herman Wessel i 1784:
- Detaljer
- Kategori: Artikler om slektsforsking
Av Oddvar Aasen
Mangler du opplysninger om en slektning, en bestefar, en oldemor eller en tante? Hvor kom vedkommende fra eller hvor ble det av vedkommende? I de fleste familier finnes det personer som av en eller annen grunn har et ukjent opphav, eller bare forsvant ut av historien.
Jeg har et barnebarn som har tatt en DNA-test på MyHeritage. Hun fikk beskjed om at hun er 74,7 prosent skandinavisk, 18,1 prosent østeuropeisk, 4,7 prosent finsk og 2,6 prosent sentralasiatisk! De østeuropeiske og finske forfedrene er sporet opp, men hva med de sentral- asiatiske? Mysteriet er uløst, men det forteller at i mange slekter er det personer som det kan være svært spennende å forske i.
- Detaljer
- Kategori: Artikler om slektsforsking
JENS LAURITZ ANDERSEN - HANS OPPHAV OG ETTERSLEKT
Del I - Fra Østfold til USA
Av Margaret H. Strand
Jens Lauritz Andersen ble født den 24. september 1848 på "Sauøen ved Fredrikshald", og ble døpt første juledag samme året i Idd kirke. 1865 folketellingen viser den attenårige gutten bosatt på Lislebygrund i "Kiær og Wiese" sogn, Glemminge prestegjeld, sammen med familien. Faren, Anders Larsen (Sauøen) var "bjælkehugger" , og oppgitt å være førtito år gammel og i likhet med hustruen Maren Jensdatter, født i Idd Prestegjeld. I tillegg til en losjerende sag- bruksarbeider, bodde fire yngre søsken, Anne Marie, Olava Gurine, Johan Oscar og Elise O. M. sammen med Jens og foreldrene da.
Glemmen kirkebok har følgende innlegg blant "Indflyttede" 1853: Anders Larsen Souöen, Bjælkehugger i Forstaden, gl: 29 aar, og hans hustru Maren Jensdatter gl: 30 aar, samt deres sön Jens Laurits 5 aar, indkomne fra Id. Attest af August 1853 (...datum i Pr. ministerialbog).
- Detaljer
- Kategori: Artikler om slektsforsking
KIRKEBØKER FRA MOSS
Det finnes mikrofilmede kirkebøker for Moss tilgjengelige for perioden 1725 - 1939.
Moss prestegjeld ble utskilt fra Rygge 7. mai 1790, men det ble ført egne kirkebøker for Moss anneks fra 1725.
Innholdet i kirkebøkene fra Moss og andre sogn varierer, avvik er notert i parentes i tabellen på neste side. Fra 1835 er det også ført klokkerbøker, den tids "backup" eller reservekopi, som skulle oppbevares i en annen bygning i tilfelle kirken brant, noe som faktisk skjedde i Moss under storbrannen i 1858. Fra 1878 er Moss delt i to - bysognet, og landsognet som omfattet områder slik som Jeløy og Kambo.
- Detaljer
- Kategori: Artikler om slektsforsking
SØKING I DIGITALARKIVETS FOLKETELLINGER
Søking i folketellinger så vel som andre genealogiske kilder på nettet vanskeliggjøres av det faktum at til og med helt almin- nelige navn ble stavet på så mange forskjellige måter. Det fantes ikke standardiserte skrivemåter slik som i dag, lese- og skrivekyndighet i befolkningen (og hos noen av funksjonærene som gikk rundt og nedtegnet husholdingene, får man inntrykk av) var nokså mangelfull. Mange navn ble stavet slik man hørte det, og uttalen varierte jo med dialekt: f.eks. Ingebrigt, Embret, Engebret. Heller ikke var det standardiserte forkortelser for endelser: Olsen kunne jo skrives fullt ut, eller Ols. Olson, Olssøn, Olesen. Olsdatter kunne jo forkortes til Olsd., Olsdr., Olsdtr. og mange flere varianter. (I Moss i 1865 ble det nedtegnet en Ingbor Olsendatter.)
Er man på leting etter en Elisabeth Larsen, og staver navnene rett frem i feltene for fornavn og etternavn, kan man
risikere å ikke få treff på akkurat den Elisabeth Larsen man er ute etter. Når et nokså vanlig navn som Elisabeth i 1865-folketellingen kan ha så mange stavevarianter som oppgitt under, er det behov for et søkesystem som fanger opp avvikende stavemåter; og det er behov for å lære seg effektiv søketeknikk slik at man kan fullt ut benytte seg av systemets muligheter.
Ælisabeth Lisabæt Lisabth Lisabt Lisabit Lisabethe Lisabeth Lisabet Lisabeet Ellisebet Ellise Ellisabeth Ellisabet Ellisa Elisæbeth Elissebet Elisse Elissa Elislebeth Elisiff Elisif Elisebæth Elisebæt Elisebte Elisebt Elisebrikt Elisebith Elisebit Elisebett Elisebeth Elisebet Elisebeht Elisebedt Eliseb Elisbæt Elisbeth Elisbet Elisb Elisasabet Elisaet Elis Lisspet Lissebeth Lissebet Lissbet Lissabeth Lissabet Lispith Lispit Lispette Lispet Lisped Lislit Lisleth Lisepet Lisebæth Lisebæt Lisebit Lisebett Lisebethe Lisebeth Lisebete Lisebet Lisebeht Lisbth Lisbit Lisbethe Lisbeth Lisbetbet Lisbet Lisbes Lisbert Lisbeht
- Detaljer
- Kategori: Artikler om slektsforsking
VÅRRENGJØRING FOR SLEKTSGRANSKERE
Av Heidi E. Morrell Andersen
Alt har en begynnelse
Været hadde vært nydelig og den friske vårluften fristet til turer med min lille Wheaten Terrier. Men jeg hadde lovet meg selv – hvis det ble rolige søndags ettermiddager uten middagsgjester, og grå regnværsdager som varte lenger enn en liten skur, så skulle jeg ta meg sammen. Hjemmekontoret hadde ropt på meg. Skapet og skuffene med gamle papirer, dokumenter og bilder var i et eneste kaos. Og så begynte regnet å pøse ned. Metrologene lovet ikke noe bedring de nærmeste dagene. Jeg hadde ikke noe valg. Et løfte er et løfte – særlig når det er til seg selv! Når alt kommer til alt, er det jo jeg som skal leve med meg, så det er best jeg er pålitelig og grei.