Hermet - Norges første hermetikkfabrikant
"HERMETEN" – NORGES FØRSTE HERMETIKKFABRIKANT
av Kjell Henriksen
Christian August Thorne var født på Bragernes 26. juli 1810. Hans foreldre var kjøpmann på Bragernes, Amund Thorne og dennes hustru Fredrikke Wilhelmine Schwencke. De hadde ti barn, født i perioden 1797 til 1812, hvorav Christian August var nest yngst. Han var oppkalt etter «Augusten- borgeren», prins Christian August av Augustenborg, som kom til Norge som øverstkommanderende general sønnenfjells i 1803.
Den første tiden
Da Christian August Thorne kom til verden, var Bragernes eget ladested. Allerede året etter hans fødsel ble imidlertid Strømsø og Bragernes - begge ladesteder fra 1715 - slått sammen til en kjøpstad under navnet Drammen, mens en trebro over Drammenselven mellom de to tettstedene sto ferdig i 1813.
Den unge drammenseren mistet sin mor da han var ti år gammel,men s faren døde syv år senere. Mellom disse to dødsfallene hadde han vært en tid til sjøs, men det fristet
ikke som yrkesvalg. Isteden begynte han i en forretning drevet av broren Johan Fredrik, inntil han i 1833 startet egen forretning. Få år senere opprettet han byens første
ølbryggeri, men måtte i 1838 levere sitt bo til skifteretten på grunn av gitte garantier til et annet firma. Han oppnådde imidlertid å få akkord, men på strenge betingelser.
Norges første
I 1841 startet så Christian August og hans hustru Eline en prøvevirksomhet med nedlegging av ansjos hjemme på kjøkkenet i en nyinnflyttet gård i hjembyen. Dette var således begynnelsen på den norske hermetikkindusti, men ifølge boken om slekten Thorne (1949), opplyste et senere historieverk («Det norske Folks Liv og Historie») at Stavanger
Preserving Co. var den første hermetikkfabrikken i landet. Og denne misoppfattelsen varer tydeligvis fortsatt. I «Norges historie i årstall», utkommet så sent som i 1997, anføres samme under året 1873. Men på det tidspunktet hadde Thorne drevet i mange, mange år allerede...
Prøve og feile
Thorne måtte søke til utlandet for å lære. Men da han i 1842 dro til København for å snakke med den italienske produsenten Capozi om dennes produksjons- metoder, fikk han avslag.
Italieneren ønsket slett ingen konkurrent. Imidlertid fikk Thorne tilgang til det kongelige danske kjøkken, der det også fantes en med kunnskaper om nedlegging av hermetikk. Året etter dro han på nytt nedover, denne gang med noe større utbytte. Men prøvetiden var langt fra over. Ennå i mange år hadde han store tap ved mislykkede forsøk, selv om resultatene gradvis bedret seg.
I 1848 mente han tydeligvis at nå var tiden inne til å fortelle lokalbefolkningen at forsøkene med hermetiske varer hadde medført vellykkede resultater.I en annonse listet Thorne opp en rekke produkter som var «konserverede i lukkede Daaser», så som hummer, østers, laks, alle sorter fuglevilt, ansjos i olje, forskjellige sorter supper og «Kjødspiser», grønnsaker etc., totalt ca. 60 forskjellige sorter.
Samme år ble Thorne utnevnt til stadshauptmann i Drammen, dvs. sjef for den lokale borgerbevæpningen. Alle norske byer fikk ved kgl. res. av 1801 påbud om opprettelse av slike korps, og de hadde sin kanskje viktigste periode under ufredstiden den første del av 1800-tallet. Først i 1881 ble denne type militærvesen avskaffet.
Thorne eksporterte sine varer bl. a. til Frankrike – her en prisliste på fransk. Alder ukjent
En tid bodde der forøvrig fire brødre Thorne samtidig i Drammen, hvorav da "vår" Christian August av relativt klare grunner ble kalt "Hermeten". De tre andre brødrene fikk av folkevittigheten tilnavnene "Poeten" (Johan Fr. Thorne som skrev vers og sanger ved selskapelige anledninger),
"Profeten" (Søren Thorne var prost!) og "Trompeten" (Amund Thorne, som var døv og benyttet hørerør og i tillegg var postmester).
Til Moss
Etter hvert fikk hermetikk- bedriften økende omsetning, og Thorne benyttet alle anledninger til å delta på utstillinger i inn- og utland. Etter en større bestilling til hæren, besluttet han å flytte bedriften fra Drammen til Moss, fordi tilgangen til råvarer skulle være bedre i den lille byen i Smaalenene Amt.
Men før dette hadde familien Thorne fått en annen tilknytning til Moss. Den unge Theodor Peterson, sønn av Peter Christian Peterson og sønnesønn av Momme Peterson,
grunnlegger av M. Peterson & Søn, giftet seg den 30. juli 1863 med 17 år gamle Sara Margrethe Thorne. Hun var datter av Gurine Paasche og trelasthandler, stadshauptmann Johan Fr. Thorne, en eldre bror av Christian August (se ovenfor).
Dagen etter bryllupet ga så Chr. Aug. Thorne middag for den nærmeste familie i sitt hjem.
Få år senere, i 1868, giftet forøvrig Sara Thornes bror, den senere statsråd og eier av Evje Herregård, Johan Henrik Paasche Thorne, seg med Theodor Petersons søster, Christiane
Petrea (Janka). Deres bryllup fant sted på Peterson-familiens landsted Grønli på Jeløy, anskaffet av Momme Peterson i 1814. Også den yngste broren, Rino Thorne, flyttet til Moss og giftet seg senere der.
Henr. Gerners gate 2
Chr. Aug. Thorne kjøpte Henr. Gerners gate 2, daværende Storgaten 34, av overtollbetjent Harboes enke, ifølge gamle matrikler. (Henrich Gerner fikk sitt navn knyttet til gaten først i 1882). Ved folketellingen i 1865 finner man på denne adresse.
«Fabrikant av hermetiske Fødemidler» Chr. Aug Thorne, 56 år, hans kone Eline Henriette, 53 år, og deres sønn Hjalmar, 29 år, oppført som fullmektig. I tillegg er det nevnt en pleiedatter Johanne Sørensen, 28 år, født i Lier Præstegjeld.
I dette året deltok fabrikanten på en utstilling i Bergen, hvor det i beretningen heter: «Brisling nedlagt i olje fra C. A. Thorne kunde ikke maale sig med de franske Sardeller, hvorfor vel den skulde tjene som Surogat». Ifølge
I Storgaten lå Moss Preserving og Chr. Aug. Thorne side ved side. Begge leverte hermetikk til både Frithjof Nansen og Roald Amundsen
den senere «hermetikkhistoriker», Carl Fred. Kolderup, er dette den eldste utstillingen som har med hermetikk som utstillingsobjekt. Kolderup hadde forøvrig også en sterk tilknytning til Moss. Fra 1932 til 1937 var han ansatt ved Thornes bedrift, de siste tre år som daglig leder. I 1937 var han formann i Moss Handelsstands Forening under foreningens jubileumsfeiring. Kolderup forlot Moss i 1938 for å overta stillingen som adm. direktør for Hermetikkfabrikkenes Sildesentral i Bergen. Som pensjonist skrev Kolderupen rekke artikler om bransjens historie.
De senere år
Gradvis gikk Thorne over til mer automatiserte produksjons- metoder. Han fikk jo etter hvert konkurrenter og måtte fjerne seg fra gammeldagse manuelle metoder. Blant de nye bedriftene som dukket opp, var en startet av hans egen «mester», Carl August Evensen, i dennes hjem i Storgaten ved årsskiftet 1881/82. Bedriften, som fikk navnet Moss Preserving, produserte de samme varer som den eldre konkurrenten litt lenger ned i gaten.
Personlig opplevde Thorne en del motgang i sine siste år. Hans kone døde i 1881, og sønnen Hjalmar, som da var med-innehaver av fabrikken, døde 1884. I slutten av juni 1886 har «Ny Illustreret Tidende» en lang artikkel om den gamle industri-kjempen, som da sto i ferd med å trekke seg tilbake. Men et langt liv etter denne artikkelen fikk han ikke. Kun 14 dager senere, den 14. juni, døde «Vor kjære Fader Stadshaupmand Chr. Aug. Thorne... 76 Aar gammel.»
I Moss Tilskuer den 1. juli kunne byens befolkning lese at «Chr. Aug. Thornes Fabrik for Conserves og Nedlægning af Anschovis fortsættes fra idag af undertegnede som uansvarligt Interessentskab.» Meldingen var underskrevet av hans svigersønn, som også var hans nevø, Carl Thorne (gift med datteren Caroline), dattersønnen Jens Thorne,og fullmektig Alf Arnesen.
Fortsatt holdt firmaet til i den gamle gården i Henr. Gerners gate, men et par måneder tidligere kjøpte daværende firma gård og tomt for kr. 23.000 i Storgaten. Ved Chr. Aug. Thornes død var det under oppførelse en større fabrikkbygning som skulle innredes med tidens «første Rangs Tilvirkningsredskaber». Den nye bygningen, som sto ferdig i 1887, kom vegg i vegg med Moss Preservings nokså like fabrikk. Videre kjøpte det nye firmaet det såkalte «Thornefiske», som lå ved nordspissen av Jeløy, for kr. 14.000 av Hjalmar Thornes enke. Dette fisket ble betraktet som det beste og lettest tilgjengelige ansjosfiske i Kristianiafjorden. Og med kontroll over fisket og ny fabrikk under oppførelse, sto Chr. Aug. Thornes tidligere
firma godt rustet til å fortsette den gamle «Hermetens» livsverk.
Firmaet Chr. Aug. Thorne feiret sin 50-års dag i 1891. Dagen ble feiret med en fest for funksjonærene, der en del hermetikk fra 40-årene ble åpnet under stor spenning! Og den åpnede hermetikk viste seg å være helt ypperlig...
Innbydelse til aksjetegning
Men selv om firmaet klarte seg bra, slet Carl Thorne med helsen. Alf Arnesen var i 1892 avgått ved døden, og Carl Thorne ønsket å trekke seg ut "paa Grund af stadig tiltagende Nervøsitet". Derfor ville Interessentskapet omdanne firmaet til aksjeselskap. Men daværende innehavere skulle forbeholde seg "en Part", samtidig som Jens Thorne
som hittil "forestaar den tekniske Del af Driften og Deltagelse i Kontorarbeidet".
Forretningens omsetning hadde i de seneste fem år steget til rundt det dobbelte – fra vel 60.000 kr. i 1887 til 115.000 kr. i 1891. Men i sistnevnte år hadde bedriften manglet såvel "Ansjovis som Sardin" – ellers ville nok omsetningen vært betydelig større. Firmaet hadde investert betydelige midler i 1891, både ved utvidelse av lokaler og innlegging av damp og tidsmessige maskiner. Dermed lå bedriften i første rekke i Skandinavia hva leveringsdyktighet angikk.
Aksjeselskapet skulle overta alle faste og løse eiendeler "tilligemed Panteobligationsgjælden... (og bl.a.) udestaaende Fordringer med Fradrag af hvad der ved Overdragelsen er kjendt som tvivlsomt." Deretter listes opp øvrige eiendeler, bl.a. skulle nevnte maskiner fra året før betales etter kostpris. Men selve navnet og firmaets medaljer mottatt på utstilliger "erholder Aktiesel- skabet uden Vederlag".
Innbyderne hadde regnet ut at til overtagelse og fortsatt drift var det behov for 150.000 kr., "hvoraf dog imidlertid saa meget staar som faste Penge i Eiendommerne at kun 2/3 Dele behøver at indbetales." Carl og Jens Thorne så for seg beløpet oppdelt i 75 aksjer – "hele" aksjer pålydende 2.000 kr. og "halve" aksjer pålydende 1.000 kr. – med respektive 1.333,33
og 666,66 kroners innbetaling. Av de 75 aksjene hadde allerede Carl Thorne tegnet seg for 40 aksjer og Jens Thorne for fem aksjer.
Det hele endte med opprettelsen av et aksjeselskap under ledelse av Carl Thorne, mens Jens Thorne sluttet i 1894 for å gå over i annen virksomhet (startet egen eiendomsforretning). Carl Thorne overlot i 1898 fabrikken til et nytt aksjeselskap under ledelse av tidligere kontorsjef Carl Gutzeit.
Carl Thorne døde 1902 og sønnen Jens 1905. Mye tyder på at navnet Jens Thorne ikke var helt ufarlig å bære; sistnevnte Jens Thorne var den tredje i slekten det samme het hans farfar og tippoldefar. Alle tre døde i sitt 39. år...
I årene mellom 1900 og ca. 1925 nådde hermetikkindustrien – først og fremst på grunn av sardinene – sitt største eksportvolum. Antall bedrifter økte fra 38 i 1900 til hele 198 i 1925. Av disse lå 59 i Stavanger. Men gullalderen var egentlig over, selv om mange bedrifter besto i år fremover.
For å bedre lønnsomheten, gikk de to lokale bedriftene, som hadde stort sett samme vareutvalg og attpåtil lå vegg i vegg, inn i forhandlinger. I april 1932 opphørte så Moss Preserving som selvstendig enhet, idet bedriftene ble sammensluttet under firma- navnet «Chr.Aug.Thorne & Co., hvori opptatt Moss Preserving Co.»
Firmaet feiret sitt 100-års jubileum under krigen – i 1941. Større festligheter var det derfor ikke snakk om, men representanter for familien møtte frem på Moss Kirkegård og la ned krans på den gamle "Hermetens" grav. Og et dikt fulgte med; her tar vi med kun et vers som avslutning på vår korte historikk om Chr. Aug. Thorne og hans livsverk.
*En spøk og et alvor og en digression Kan ogsaa faa øve sin lille mission Vi har nok blomster i dag og medsammensvorne Men her var ingen roser i dag uten Thorne."
