Av Ole Peder Kjeldstadli

Året før Arne Magnussen ble valgt inn i bystyret organiserte han et 1. mai-tog for barn i Moss. Magnussen forteller selv i en artikkel han etterlot seg at en venn, bosatt på Kambo, hadde sendt Moss Dagblad to bilder fra noe som kunne ha vært 1. mai- feiring i Moss. Vennen visste imidlertid ikke hvem som hadde tatt bildene, eller hvem taleren var.

Arne hadde fasit på dette spørsmålet. Bildene var fra
1. mai 1909, og taleren viste den unge og slanke Arne Magnussen som sto for det første barnetoget i 1. mai- dagens historie i Moss. Arne hadde selv fått en av byens bokhandlere til å ta fotografiene og selge dem som postkort. Arrangementet ble avviklet på Skarremyren ved fjellet der Bytåtnet skole nå ligger.

Av Bjørn Odd Hansen

Del 1 behandler Rygge Arbeider Sangkor som ble etablert 13. oktober 1917 og som byttet navn til Høiden Mannskor i 1953.

 

Et forunderlig år  - Annus mirabilis i norsk historie

av Kjell Henriksen

1814 kalles ofte et av de merkeligste år i norsk historie, og det med full rett. Da året begynte, tilhørte Norge fortsatt Danmark og hadde den danske Fredrik VI som konge. Få måneder senere hadde Riksforsamlingen på Eidsvoll gjort ferdig grunnloven på rekordtid og valgt Christian Frederik til konge for et selvstendig Norge. I november var denne drømmen forlengst knust, og det første overordentlige storting valgte enstemmig den svenske kong Carl XIII (med Carl Johan som kronprins) også til vårt lands regent.

Norge ble en kasteball i stormaktenes spill under Napoleons- krigene. Den eneveldige danske- kongens storstat Danmark-Norge sto i 1807 igjen som en av få nøytrale europeiske nasjoner de andre var Sverige og Portugal. Kongen vurderte deretter at dobbeltmonarkiets beste fremtidsmuligheter lå i en allianse med den franske keiser. Men hendelsene i 1812, med Napoleons dramatiske tilbaketog fra Moskva under den strenge russiske vinteren som den viktigste begivenheten, kan sies å være begynnelsen til slutten på dobbeltmonarkiet Danmark-Norge.

Kunngjøring fra Christian Frederik

Givet på Moss 16. August 1814

Da Vi efter Opløsningen af Eders Forening med Danmark overtog Styrelsen af Norges Anliggender, var dette for at forhindre, at ikke Borgerkrig og Partie-Aand skulde sønderslide Eders elskedeFødeland.

Eders Ønske kaldte Os til Norges Throne, Vi fulgte Eders Kald; Eders Tillid og gode Sag fordrede Vor deeltagelse. Vi besluttede at underkaste Os enhver Opofrelse, for at føre Eder hine Goder imøde.

Vel øinede Vi de farer, som i en ulige Kamp truede at tillintetgjøre Eders og Vort Haab; men Vi kunde umuligen fatte, at Europas mægtigste Stater ville forene sig, for at undertrykke et ædelt og uskyldigt Folk, hvis billige Ønske var Frihed og hvis eneste Attraae var Uafhængighed.

Om Konvensjonen i Moss

av Kjell Henriksen

Carl Johans hær rykket sommeren 1814 stadig lenger inn i landet; den norske arme hadde utilstrekkelige forsyninger og mannskap, og ledelsen var stort sett motløs.
Det fantes vel egentlig ingen mulighet for en militær seier, og alle politiske henvendelser til stormaktene hadde vist seg nyttesløse. Christian Frederiks utsending i London, Carsten Anker, gjorde en fantastisk innsats og snakket med nesten alle av betydning i det engelske samfunn, men heller ikke han kunne utrette mirakler.

Konventionen i Moss

I oversettelse etter den franske original. Etter professor Yngvar Nielsen.

Konvention mellem Hs. Kgl. Høihed Kronprinsen af Sverige, i Hs. Maj. Kongen af Sveriges Navn, paa den ene Side, og den norske Regjering paa den anden,afsluttet, under Forbehold af Ratifikation...i Moss den 14de August 1814.

Artikel 1.
Hs. Kgl. Høihed Prinds Christian skal straks sammenkalde, paa den i den bestaaende Grundlov foreskrevne Maade, Norges Rigsstænder. Forsamlingen skal aabnes den sidste September, eller om dette ikke er muligt, i de første otte Dage af Oktober.

JUBILEUM OG KRIG
1914 sett gjennom ”Moss Socialdemokrat”
av Oddvar Aasen

1914 var det store jubileumsåret. Det var 100 år siden 17. mai-grunnloven fra Eidsvoll og Mossekonvensjonen som gjorde Norge til et ”folkestyrt, demokratisk land”, riktignok i
personalunion med Sverige. Det ble det feiring av, men det kom malurt i begeret. 15. mai ble jubileumsutstillingen åpnet på Frogner, og statsminister Gunnar Knudsen uttalte at den poltiske himmel var mer skyfri enn på mange år. Midt i juli ble alle tiders regatta, ”Europa-uken”, holdt i Horten. Det var en kjempesuksess. 31. juli brøt første verdenskrig ut etter at den østerriksk-ungarske tronarvingen og hans hustru var drept i et attentat i Sarajevo i begynnelsen av måneden.
Hvordan gjenspeilte dette seg i spaltene til den to år gamle sosialistiske avisen i Moss, ”Moss Socialdemokrat.

Av Ole Peder Kjeldstadli

 

Det er ikke bare i nyere tid det har vært strid om det som i dag kalles Nyquistbyen. Før grunneier Johan Nyquist fikk bygge ut området ble det kranglet med kommunen i nærmere 30 år. (Dronebilde: Terje Holm)

Av Bjørn Wisth

Rett skal være rett, lærte jeg av min gamle bestefar. I en ellers flott artikkel om Jeløys og byens store sønn, tidligere ordfører Emil Andersen, var det sneket seg inn et par faktafeil. Emil Andersen ble født 21. juni 1902 og døde etter en tids sykdom 23. februar 1973, ikke i 1972. Og bildet av «sheriffen i Moss City», som håndhilser og ønsker den folkekjære amerikanske Festus (Ken Curtis) fra TV-serien «Krutrøyk» (Gunsmoke) velkommen i Mossehallen, ble ikke tatt under jubileet i 1970 av fotograf Jan Larsen, men av undertegnede i 1971 under cowboyheltens showturné i Norge. Emil Andersen, med klengenavnet Buffalo Bill, var som de fleste guttepjokker i oppvekstårene opptatt av amerikanske cowboyhelter med blanke Colt-revolvere i beltet. Ordføreren benektet aldri at han under lek som «Buffalo Bill» fikk kjeft hjemme for å ha sikret seg «skalper» i beltet av hårfletter fra noen småjenter i nabolaget.

Av Torunn Lister Bergsbakken. Delt med tillatelse på Mossehistorien.


Torunn Lister Bergsbakken er en 81 år gammel dame, bosatt på Gjøvik. Hun bodde sine første åtte leveår i Moss. På Facebook har hun skrevet ned sine barndomsminner fra de fem krigsårene. Hun forteller om dagliglivet, men også om alvorlige hendelser. Den første artikkelen i Strandsitteren handler om hvordan man skaffet mat og klær.

Flere artikler vil følge i kommende numre. Torunn forteller:

 

Torunn Lister Bergsbakken på besøk på gamle tomter foran Helgerød gård. (Foto: Privat)

Av Torunn Lister Bergsbakken. Delt med tillatelse av Mossehistorien.no

Torunn Lister Bergsbakken er 82 år gammel. Bosatt på Gjøvik. Sine første barneår bodde hun på Torderød på Jeløy. På Facebook har hun delt sine barndomsminner fra krigen. Hun forteller om dagliglivet slik et barn opplevde det, og om dramatiske hendelser i Moss. Tyske soldater var den gang plassert på Jeløy skole, og gata fra Helgerødgata mot skolen som i dag heter Folke Bernadottes gate, het den gang Skolegata. Den første artikkel sto i Strandsitteren 2/19. Alle hennes Facebookinnlegg finnes på mossehistorien.no, redigert av Arve Tomt Gundersen. Han har vært behjelpelig med å finne aktuelle bilder til artikkelen. I litt forkortet og redigert versjon følger her andre del av Torunns historie. Denne gang med vekt på krigens alvor.

AIF-klubben Sprint-Jeløy

Av Ole Peder Kjeldstadli

Sportsklubben Sprint-Jeløy har røtter tilbake til 1926, da både Jeløy Idrettsforening og Sportsklubben Sprint ble stiftet. Sprint-Jeløy gjør øya til et bedre sted å bo, heter det på klubbens hjemmesider. Klubben er i dag distriktets største idrettsklubb med over 600 aktive medlemmer. Sprint-Jeløy er den største fotballklubben i Østfold fylke med ca. 50 påmeldte lag. Takket være frivillighet og støtte fra personer og bedrifter i lokalmiljøet, har klubben et tilbud til alle som vil spille fotball uavhengig av alder og nivå – fra 7-åringer til seniorer. Sprint-Jeløy er tuftet på bredde, miljø og toppsatsing.

VG-journalist Ole Kristian Strøm, bosatt i Våler, fant dette bildet under et besøk i Moskva. Flere av spillerne på bildet er fra Sprint

Av Frans-Arne H. Stylegar

I dypet under biblioteket i Møllebyen renner Lilleelv, en luke i gulvet under Lokalsamlingen fører faktisk ned dit, og til den åletrappa som ligger i dette sideløpet til Mosseelva. Hensynet til ålen i Vansjø, først som økonomisk ressurs, i senere år som truet og totalfredet art, har vært et stadig tilbakevendende tema i Moss og kommunene rundt. Men visste du at landets første åletrapp faktisk ble anlagt i Mossefossen? Det skjedde allerede i 1902.

Ålen er en underlig figur. Man kan finne den fra de minste bekker og grøfter til de største vann, og de har en unik evne til å ta seg frem til levestedene. Åleyngelet kan krype opp en loddrett flate, mens ålen gjerne svømmer gjennom dreneringsrør og andre underjordiske ledninger.

av Arild Austad

Apoteket holdt til i Dronningens gate 14, i en av de mange murgårdene som ble bygd i 1880-årene. Elefantapoteket var byens første apotek. Apotek Ørnen ble byens andre medisinutsalg. Det kom protester før det ble opprettet i 1886, og det kom protester da det ble nedlagt i 1965.

Av Ole Peder Kjeldstadli

 

I Norge på 1800-tallet var det befolkningsoverskudd og husmennene var svært tallrike. Husmennene utgjorde en sosial klasse under selveiende bønder. Og de utgjorde den arbeidskraften jordbruksnæringen hadde behov for.

Av Bjørn Odd Hansen

Som vi så i del 1 i historien om Rygge Arbeider Sangkor, så satte krigen også sitt preg på korsangen, men det ble arrangert aftenunderholdninger hvor publikum ga en skjerv.

Her er et utdrag av protokollene fra arbeidsanstalten «Prinds Christian Augusts Minde» i Kristiania. Hit ble folk sendt fra hele Østlandsområdet.
Vår fil er en oversikt over de som var født eller bodde i Moss, Rygge eller Våler, og hadde et opphold på anstalten.
Finner du et kjent navn så bruk årstall og dato fra kolonnen «Naar og etter hvis ordre indkommen», og finn flere opplysninger i Digitalarkivet.
Der ligger scannede sider i kronologisk rekkefølge under «Prinds Christian Augusts Minde». Trykk først på «Om Digitalarkivet» og så «Om kjeldene». Langt nede på venstre side finner du Prinds Chr. Aug. Minde.

Bildet under viser bare litt av fila. Klikk på bilde så vil du få ein pdf som viser heile fila.  

ARBEIDSLIVMINNEFORFATTER IRENE TORSTENSON:

Personlige minner viktig for våre etterkommere

av Oddvar Aasen

− Personlig, men ikke privat. Det var en umiddelbar reaksjon jeg fikk på boka mi «49 år i sol og regn». Dette sier Irene Torstenson når Strandsitteren intervjuer henne om det å skrive ned minner fra et langt liv. Boka kom for et par år siden i serien Arbeiderminner fra Moss, og Irene skrev om sitt liv og om de mange arbeidsårene hun hadde på Helly Hansen.

Hvordan startet det?

− Terje Gorm Hansen, administrerende på Hansen Protection, ringe en dag med følgende opplysning: Irene, jeg har en morsom oppgave til deg, du skal skrive bok om Helly Hansen!

− Hva?

− Jo, jeg har lovet museet å finne en forfatter til en bok om Helly Hansen og Hansen Protection. Du er den forfatteren.

Irene ble ganske perpleks, men etter å ha tenkt seg om og etter samtaler med Fred Iversen som leder gruppa om arbeidslivsminner og Bjørg Holsvik ved Moss by- og industrimuseum, tok hun på seg oppgaven.

Men du hadde ingen erfaring med å skrive?

Av Elisabeth Vogt

Min far, Jørgen Herman Vogt, var glødende opptatt av Moss bys historie. Da jeg var liten, satt han ustoppelig ved skrivemaskinen og skrev av interessante artikler i Moss Avis, Moss Tilskuer og Moss Dagblad/Moss Arbeiderblad. Hvorfor gjør du det? spurte jeg. – Fordi noen kanskje finner det interessant i ettertiden, svarte han.

Det har gått mange år, og nå synes jeg det er interessant å lære mer om fortiden til byen vår. Så interessant at jeg gjerne vil dele med leserne av Strandsitteren.
Arbeidsforholdene for ansatte i bedriftene før og like etter forrige hundreårsskiftet var ganske dårlige. Noen arbeidsmiljølov fantes ikke, og det hadde ingen hensikt å klage. Arbeidsgiveren bestemte. Noen arbeidere prøvde seg med streik, til liten nytte. Riktignok kom den første loven om arbeidervern i 1892, men den hjalp visst ikke mye. Senere er loven stadig forbedret, siste gang i 2005.

ÅRET FØR ÅRET
av Kjell Henriksen

Professor Georg Francis Hagerup var statsminister og sjef for justisdepartementet i sin andre regjering (den første virket fra 14. oktober 1895 til 17. februar 1898) ved inngangen til 1904. Som statsminister i Stockholm utnevnte han Sigurd Ibsen, dikteren Henriks sønn og Bjørnstjerne Bjørnsons svigersønn (Sigurd Ibsen var gift med Bergliot Bjørnson, og deres sønn igjen fikk navnet Tancred, gjerne kalt "dobbeltbarnebarnet" på grunn av de to ikke helt ukjente bestefedrene).

Et annet medlem av regjeringen var skipsreder Christian Michelsen, som begjærte avskjed 28. februar 1905 og deretter dannet sin egen regjering. Men det er en annen historie...

Det sittende storting ble valgt i 1903 (det 53de, 54de og 55de ordentlige storting). Kong Oscar II, fortsatt både svensk og norsk konge, åpnet det 53de ordentlige storting 19. oktober 1903, mens statsminister Hagerup oppløste det samme 20. mai 1904. Og Hage- rup åpnet så det 54de ordentlige storting 12. oktober 1904 som ble oppløst av den daværende norske regjerings formann, Christian Michelsen, i oktober 1905.