Strandsitteren artikler

Seilskuter og oppblomstringen av seilsporten i Moss

Seilskuter og oppblomstringen av seilsporten i Moss Av Arild Johnsen

Utviklingen av seilskuterederier på nasjonalt plan er en sterkt medvirkende årsak til at seiskuterederiene økte også i Moss på 1850-tallet. En av årsakene var også at Kanalen ble ferdig bygget og åpnet for trafikk i 1855. Interessen for seilsport fulgte deretter. Etter hvert økte antall seilfartøyer slik at byens handelsflåte i 1882 var på 93 seilfartøyer. De fleste seilte i utenriksfart. En annen fordel disse hadde var at de gikk i vinteropplag i Sundet, og i den forbindelse fikk verftene oppdrag i løpet av vinteren å klargjøre disse til våren. Som regel seilte de ut i midten av april forutsatt at Sundet var isfritt.

Utviklingen av seilsporten Allerede i 1870-årene ble det holdt regattaer i Moss. I 1877 med 30 deltagere fordelt på 3 klasser. Seilasen gikk fra Værla, rundt Revlingen over til Horten-landet rundt Bevøykollen og inn Sundet. Den økte seilsportinteressen i byen førte til at det i 1880-årene og fremover til 1902 ble avholdt store landsregattaer.

Den 18. august i 1883 ble det med bl.a. Moss seilforening som arrangør arrangert den største landsregatta til da, hvor 39 fartøyer fordelt på 7 klasser deltok. Etter denne seilasen ble Norsk Forening for Lystseilas stiftet. Den nye landsforeningen, som senere kom til å hete Kongelig Norsk Seilforening (KNS), ble hilst med et flott fyrverkeri om kvelden. Fire år senere – i 1887 – ble det holdt en ny landsregatta som også var meget vellykket. Byen var for anledningen rikt pyntet. Langs Kanalen var det på begge sider satt opp flaggstenger. Broen var pyntet med grønt og ved «Kongebryggen», hvor kong Oscar II gikk i land, var det kransomslyngede flaggstenger. En slik dag sto byen «på hodet».

Landsregatten i 1889
Den mest vellykkede landsregattaen ble arrangert i 1889. Denne regattaen fikk stor tilslutning idet hele 52 båter startet. Seilasen var delt i flere klasser, fire av disse seilte en distanse på 25 nautiske mil fra Værla til merkebåt ved Stalsberget, til Vallø østafor Svartebåene og tilbake til Stalsberget. De andre rundt merkebåten ved Stalsberget, rundt en merkebåt ved Slagentangen, sør for Eldøya og direkte tilbake til Værla.

Landsregattaen i 1898
Dette var en av de store regattaene, med 52 båter, hvorav fem svenske. En eskadre på 12 seilbåter kom for å bivåne seilasene. Banene var ved Vallø i Vestfold. Den siste store regattaen ble holdt i Moss i 1902 med KNS som arrangør. Det var et vakkert syn da hele eskadren på 41 båter gled inn på Værla og gjennom Kanalen for å ankre opp i Sundet. 

Ved regattaen i 1898 var det besøk av Kong Oscar II. Kanalbroen var i den anledning smykket med girlandere og flagg

Kongeskipet ”Drott” seilte flere ganger gjennom Kanalen med Kong Oscar var på Norgesbesøk

Da Oscar II kom til regattaen i Moss i 1891 var det anlagt en Kongebrygge på Bysiden ved Kanalen.

Landsregattaen i 1902 samlet 41 deltakere

Ved seilasen gjennom Kanalen ble brua holdt så lenge åpen at det ble satt inn småbåter for å få folk over. Etter endt seilas dro båtene samlet til Kristiania. Utvikling av verftene i Sundet Den betydelige økning av seilskuteflåten og deres vinteropplag i Sundet ført til at det ble et stort behov for verftstjenester. Det ble etter hvert etablert to verft for å klare den store pågangen. Dette var «Vogteverven» og «Erichsenverven» Så snart våren kom, skutene var ferdig oppusset og isen løsnet, heiste de seil og dro ut. De ble spredt over hele verden og seilte i alle farvann. Fra 1880-årene og fremover gikk det jevnt tilbake med Moss som sjøfartsby.

Kilder:
Fra småbylivet i Moss (Jørgen Herman Vogt 1946)
Bilder fra «Moss som den var» (Jørgen Herman Vogt 1970)

• Forrige
• Neste