Strandsitteren artikler

Spionene som ble behandlet som gjester

Av Elisabeth Vogt

I England ble det på slutten av 1700-tallet utgitt en mengde store illustrerte bøker med bilder i fargeakvatint av ville eller fjerne eksotiske steder. Sveitsiske fjelllandskaper og indiske prospekter var særlig populære. Men da Sveits begynte å tape nyhetens interesse, søkte den store forleggeren John Boydell nye jaktmarker. Det fant han i Norge.

Vår ville natur og prektige innfødte var ukjent for det engelske publikum.

Edys maleri av Moss sett fra Jeløy

Sommeren 1800 sendte Boydell derfor kunstneren John William Edy og hans ledsager William Fearnside til Norge for å tegne prospekter til et nytt bokverk med norske scenerier. Dette var jo lenge før fotografiet var oppfunnet.

De var i Norge fra 31. juli til slutten av september. Edy var den gangen 38 år gammel og kjent som en rutinert akvarellmaler og akvatintetser.
I midten av juli kom de to til Hellesund ved Kristiansand. De var godt utstyrt med penger, og de hadde med seg tegnesaker, jakthunder og geværer. Antagelig mente de at våpen var nødvendig når de kom til et så vilt land som Norge. For øvrig hadde de liten bagasje. De tegnet og malte seg nordover på vei mot Christiania. Alt gikk bra helt til de kom til Brevik i Porsgrunn.

Mistenkelige ”malere”
Dette var midt under Napoleonskrigene. To engelskmenn som reiste rundt og tegnet og malte landskap var ganske mistenkelige. De færreste nordmenn snakket engelsk på den tiden. Derfor kunne de ikke spørre de to turistene om hva de gjorde her. Folk syntes at oppførselen til de to engelskmennene var meget mystisk. Var de to 

spioner for England som ville sondere forholdene før engelskmennene skulle angripe Norge? Hva tenkte lensmannen om dette?

31. august ble de to arrestert, mistenkt for spionasje. Det var den usikre verdenssituasjonen i Europa med Napoleonskriger og den engelske flåtes ankomst i norske farvann som gjorde militærvesenet mistenksom. Hvorfor drev de to med å tegne forholdene i Norge hele tiden?

På gjestgiveri med tolk
Fangene ble transportert til Frederiksvern i Stavern. Der ble de forhørt og satt i arrest, før de ble sendt videre til Christiania, i en svært standsmessig vogn. Og i stedet for å bli plassert i de mørke og nakne cellene på Akershus festning, fikk de bo standsmessig på et gjestgiveri med egen tolk tilgjengelig.

«Spionene» ble hensynsfullt behandlet, selv om de ble fratatt alle sine eiendeler. Bare blyant og papir fikk de beholde. Og mange utsiktsbilder ble festet til papiret fra vinduet i hospitsrommet. Men «spionene» slapp å måtte leve på vann og brød. Mens de satt i varetekt var de gjester hos Peder Anker på Bogstad, hos Bernt Anker på Paleet, og til og med på Bygdøy Kongsgård. 16. september ble de sluppet fri. Senere var de også gjester hos kammerherre Bernt Anker på Moss Jernverk, i huset som nå kalles Konventionsgaarden.

I Moss malte Edy fire bilder, pluss ett fra Dilling og fem fra Larkollen.
Fra Moss reiste de to til Sverige hvor de malte seg sørover til Hamburg. Derfra dro de hjem til England, mange erfaringer rikere.
Resultatet av reisen er kjent som «Boydells Picturesque Scenery of Norway», utgitt i 1820.

Tallrike sagbruk og aktiv befolkning
Slik forteller maleren John William Edy om sitt førsteinntrykk av Moss, da han kom hit sommeren 1800, etter å ha sluppet ut av «fengselet» i Oslo:
- Denne byen, vakker og ganske utstrakt, har en elegant kirke, noen meget gode hus og en like koselig beliggenhet som noen annen by i Norge.

Sundet er vidunderlig vakkert og meget romslig. Det har til alle tider nok vanndybde for skip helt inn til kaiene. De tallrike sagbruk og skipene har trukket en flittig og aktiv befolkning til Moss. Den store masovnen og smien på jernverket produserer årlig noen tusen tonn førsteklasses jern som blir videre bearbeidet til kanoner, ankere, kjettinger og andre større artikler. Hertil går det med masse trekull som har farget veiene svarte i mils omkrets etter transporten til Verket.

Kanal gjennom sandbanke?
Vannet i denne elven regnes for å være utmerket å bruke til å farge røde stoffer. Villaen i forgrunnen er bygget i tre. Ved siden av er det en liten klukkende bekk. Det hører også en liten hage til, og i nærheten er en bondegård med kornåker og utmerket dyrket land. Byens innbyggere har stor glede av å ta med seg fremmede hit for å nyte utsikten, og til herlige spaserturer og rideturer gjennom skogene og lundene i omegnen, hvor det er godt med vilt. Fra mange naturlige utsiktspunkter kan man betrakte skipene i Sundet for fulle seil.

Den store halvøya Jeløy er forbundet med Moss med en lang sandbanke, bare noen få yards bred. Det skulle ikke være noe stort arbeid å grave en skipskanal her og anlegge en svingbro for kjørende trafikk. Da ville havnen bli den mest fullkomne i Norge. En slik forbedring ville også hjulpet tømmertrafikken betraktelig.

Det sies at folk i Christiania er imot å grave en kanal, de er redde for at det skade deres egne interesser og kanskje ruinere dem», skriver John William Edy.

En liten elv som kommer fra en rekke innsjøer høyere opp kaster seg ut over klippene ved broen og danner en praktfull foss som fordeler vannet sitt til 30 sagbruk mellom fossen og fjorden. Man ser den der mellom trærne på bildet, med broen over, like ved herskapshuset som tilhører familien Anker. Nedenfor huset brer det store jernverket seg nedover til stranden.

Dette utsyn (bildet over) ble malt i nærheten av en yndlingsvillabygget av avdøde Bernt Anker og brukt til store selskap hver gang han besøkte Moss. Fra vestfasaden ser man en del av jernverket, med masovner, smier og kaiene med store mengder av jern i forskjellige former.

Vannet til møllene kommer fra elven ovenfor broen og ledes fra et reservoar til det første møllehjulet, og under dette blir det omhyggelig samlet i en slags kasse, og så ledes vannet i tre renner til neste mølle med sluseregulering. Derpå til de neste møllene, slik at hele fallhøyden i fossen
blir utnyttet. En lignende fordeling av vannet foregår på den andre siden hvor de fleste møllehjulene finnes.

Fundamentene for sagbrukene og møllene består av rått tilhuggete tømmerstokker lagt i kryss, de hviler rett på fjellet. Bygningene er panelt utenpå og har røde takstein.

Sagmuggen faller i vannet til stor skade for seilbarheten og ødelegger for fisken. Laksen er borte her og mange andre steder. Det skyldes kanskje i stor utstrekning denne uforsiktige og skadelige vanen.

Den originale teksten på dette motivet er på engelsk: «Mos above the Bridge.» På norsk oversatt med: «Moss ovenfor Bryggen.»

Et landligge i Larkollen på vei mot Sverige resulterte også i en del bilder. Dette er tatt fra stranden nedenfor tidligere Røeds hotell, med øyene Eldøya og Kollen i bakgrunnen.

Om Larkollen, anno 1800
- Langs sandstranden er det noen få hus der det bor båtbyggere og fiskere, så vel som loser. Langs den noe steinete stranden er det en hyggelig sti og to bekvemme brygger bygget i tømmer. Midt mellom disse ses veien som fører rundt fjellet og gjennom en flat skogstrekning til Moss.

Han beskriver øya Kollen med kirkegården midt på, beregnet for sjømenn som døde av smittsomme sykdommer og som derfor ikke fikk gravlegges på land. Kirkegården ble senere omgjort til tennisbane. På toppen av Kollen holder losene til, på utkikk etter båter som trenger hjelp til vanskelige innseilinger.

Edy beskriver også en øy han kaller Sletter, men som må være Eldøya. Øya er omgitt av grunt farvann og besøkt bare av noen små hollenderkoffer og kystfartøyer. De havslitte klippene omkring innseilingen er overstrødd med vrakrester og er et skrekkinnjagende syn.

• Forrige
• Neste