Strandsitteren artikler
Byjubileet som ble rammet av pandemi
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 24. juli 2021
Av Elisabeth Vogt og Erik Sagflaat (foto)
2020 skulle bli et spesielt år for Moss på flere måter: 10. august 2020 var det 300 år siden Moss fikk bystatus av Fredrik IV. Dette skulle feires behørig med folkefest, arrangementer og aktiviteter for byens innbyggere og besøkende. I tillegg til jubileet er det også dette året da Moss og Rygge ble slått sammen til én kommune. Og Rygge kirke skulle markere sine 900 år.
Jubileumsgeneral Trygve Nordby så for seg en stappfull gågate gjennom hele jubileumsåret. Men slik ble det ikke.
300-års jubileet for Moss by skulle feires så det ljomet gjennom landet, og ikke minst i Moss. Trygve Nordby ble ansatt som jubileumsgeneral to år i forveien. Sammen med hele jubileumskomiteen og sekretariatet med Håkon Sæther og Berit Rødstøl laget de et fantastisk program, hardstappet med aktiviteter for alle mossinger: Barn, unge, voksne og gamle, med og uten funksjonshemminger, innfødte og innflyttere i Moss og tidligere Rygge, mennesker med alle politiske synspunkter, alle skulle være med. Foreninger og lag ble bedt om å bidra med underholdningen. Teatergrupper, dansegrupper, kor og orkestre ble engasjert. Foreninger ble koblet sammen i samarbeidsprosjekter. I hele 2020 skulle det ikke være en dag uten jubileumsarrangementer. Fra stolpejakt til konserter, avduking av nye skulpturer, foredrag og byvandringer. Forberedelsene varte i to år, alt ble nøye planlagt. Trygve Nordbys entusiasme smittet over på hele befolkningen, og mossingene viste at vi kan når vi vil. Alt så strålende ut.
Så feide korona-pandemien over landet etter bare to måneder og 11 dagers feiring.Mange hadde forstått det om han hadde lagt seg ned og grått da landet ble stengt ned 12. mars i år. Men ikke Trygve, nei.
– I slutten av februar så vi tegnene til at koronasmitten måtte møtes med tiltak. Så nedstengingen kom ikke som en bombe på oss. Selvfølgelig ble vi lei oss for alt som måtte avlyses eller utsettes. Men utfordringen ble å tenke alternativer.
Ingen katastrofe
Trygve svarer slik på utfordringene:
- Jobben min er å få til ting, og da må jeg levere!
- Så du følte ikke nedstengingen som en katastrofe for byjubileet?
- Jeg har jobbet med langt alvorligere situasjoner om har rammet andre enn meg. Da jeg var generalsekretær først i Flyktningerådet og senere i Røde Kors, fikk jeg se virkelige katastrofer på nært hold: Krig, sult og naturkatastrofer. Så at jubileumsfeiringen i Moss har måttet nedskaleres var helt klart til å leve med!
Men han innrømmer at det ble noen lange netter i mars da hodet var fullt og nektet å fordype seg i en velfortjent søvn. Endel arrangementer måtte avlyses. Mye måtte utsettes, annet kunne realiseres som planlagt, men med sterkt begrenset antall eller helt uten publikum. Som hele festuken, for eksempel.
- Det verste var at de endrede planene omfattet så mange!
Alle de impliserte menneskene måtte få beskjed, og der det var mulig måtte han og sekretariatet forhandle med bestilte kunstnere om alternative datoer. Det var tungt å avbestille alle korene, teatergruppene og musikerne som har øvet og øvet for forestillinger som ikke ble noe av. Selve jubileumsfesten måtte lages digitalt. Folk satt hjemme i sine egne stuer og så på det som skulle vært en stor felles opplevelse. Heldigvis nådde vi ut til langt flere på denne måten enn om vi hadde arrangert det «live». De arrangementene som likevel kunne holdes, måtte ha begrenset med publikum for å unngå koronasmitte.
Gavene har strømmet inn til byens befolkning. Den fineste er Peterson-elefanten på Verket, som har lagt fra seg tømmerstokken.
Den mest krevende ekstrajobben var å invitere et begrenset antall til de enkelte arrangementene, selge billetter, holde styr på navn og telefonnummer. Planen hadde jo vært at alle som ville, kunne komme uten noen formaliteter.
Heldigvis har han ikke vært alene om jobben, i sekretariatet var de tre: Håkon Sæther og Berit Rødstøl i tillegg til ham selv. Pluss at mange av de ansatte i kommunen har hjulpet til med enkelte oppgaver, og ikke minst alle de frivillige i foreningslivet. Uten dem hadde det ikke gått, mener Nordby.
Trygve Nordby
Han og kona kom flyttende til Son for 20 år siden, og de gjorde Moss til «sin» by. De er blitt glade i byen. Og med byjubileet ble han opptatt av at Moss skal styrke sin identitet. Han har satset mye på å bruke byens egne krefter i jubileumsfeiringen. Ikke bare i år, han mener at en del av de planlagte arrangementene bør bli årvisse foretak, slik Christian Frederikdagene, Mossedagene og mye annet allerede er blitt.
Han tiltrådte prosjektstillingen i Moss kommune ved nyttår 2018, og forlater engasjementet ved utgangen av dette året. Da blir også Jubileumssekretariatet oppløst. Ikke fordi jobben er gjort, det forhindret koronasmitten. Jobben med 300-års jubileet for Moss by er bare delvis gjort. Det som ikke er helt avlyst er blitt utsatt til neste år. Hvis smittefaren er over da.
Men han er enig i at ikke «alt» er avlyst: Veldig mye er bare utsatt til neste år. – Dessuten har byen fått en rekke gaver med evig verdi.
Vi har prøvd å få med alle i Moss, også dem som gjerne glemmes. Vi har snakket med Hørselshemmedes forening, Blindeforbundet, med hjemmesykepleien osv. for å kunne tilrettelegge arrangementene for alle grupper i samfunnet. Og det
mener jeg vi har klart i den grad koronabegrensningen av publikum har tillatt dette.
- Hvem skal administrere byens 301 års jubileumsfeiring når du og sekretariatet er borte?
- Det må kommunen, ved kulturetaten, gjøre. Vi legger nå detaljerte planer slik at jobben kan ivaretas av frivillige, Moss Kulturhus og private grupper.
Men jeg er kjempeglad for det vi har fått til! Nå er jeg mest spent på når vi kan komme i gang for fullt neste år, sier jubileumsgeneralen. Men da er han sannsynligvis i full gang med helt andre prosjekter, og vi mossinger må få det til selv.
Jubileumsåret ble startet med en kjempeflott fest på Kirketorget.
Gave på 10 mill.
– Dette er helt rått, sa prosjektleder for Moss2020, Trygve G. Nordby, da SpareBank 1 Østfold Akershus og SpareBank1 Stiftelsen Østfold Akershus ga til sammen 10 millioner kroner til byjubileet i Moss. Hoveddelen av pengegaven er brukt til opprusting av «jubileumsaksen» - turveien fra Nesparken med den nye scenen, nedover langs Mosseelva – og helt ned til Mossesundet.
Planen var at scenen i forbindelse med jubileumsuka skulle være hovedarena for de viktigste arrangementene gjennom hele jubileumsuka i 8.-15. august 2020. Men slik gikk det ikke, mossingene måtte være hjemme og se på feiringen digitalt. Scenen på Bygdetunet i Rygge er også satt skikkelig i stand til kirkejubileet og bygdedagen, men de arrangementene ble heller ikke noe av.
Mossekråka, i kunstneren Grete Skovly’s skulptur, er litt fornærmet for å bli pensjonert som kommunevåpen.
Men Mosseelefanten er kommet hjem og har fått sin rettmessige plass i byen. Monumentet er på et tonn i blankpolert syrefast stål, laget av kunstner Linda Bakke. Elefanten som bar en tømmerstokk med snabelen var tidligere symbolet til M.Peterson & Søns cellulosefabrikk i Moss. Nå er fabrikken borte og elefanten har lagt fra seg tømmerstokken. Gaven er fra Legatet til beste for Moss by og fra Høegh eiendom. Elefanten ble avduket mens dansere fra Eldbjørg akademiet danset og illuderte papirarbeiderne på jobb.
Men noe gikk da nesten som planlagt. Etter at Peterson-Elefanten ble avduket på Elveplassen i nærvær av et begrenset antall publikummere, fikk de sammen med noen tilfeldige busspassasjerer også være med da Mossefossen fikk lys på seg.
Den ekte tusen år gamle gullsporen ble inspirasjon for først Rygges og nå hele Moss’ kommunevåpen.