Strandsitteren artikler
BREHMERS BAKERI OG KONDITORI
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 09. juni 2023
Av Arild Austad
Fritz Brehmer kunne mye mer enn bare å bake brød til sjøfolk, skulle det vise seg. Men for å starte på riktig sted: Langs den gamle Storgaten lå en gang mange trehus. Et av dem, med adresse Storgaten nr. 43a, senere nr. 12, var Spindhusgården fra før 1780. Her startet Brehmers Bakeri i 1874. Gården brant i 1911 og ble revet. Den nye gården ble bygget i betonghulstein – slik vi ser den i dag; Brehmergården. Moss ble ommatrikulert i 1923, og da ble eiendommen Storgaten nr. 16.
Storgaten 12, før 1911 – to-etasjers tregård.
Spindhusgården - fattigskole, arbeidsanstalt, håndgjerningsskole, barneasyl, dansesal.
Før det kjente bakeriet ble etablert, var det mange andre virksomheter her. På begynnelsen av 1780-årene eide rådmann Thøger C. Fleischer gården. Han var magistrat i Moss fra 1775 til 1793.
Fleischers gate er oppkalt etter ham. Rundt 1780 holdt fattigskolen til i denne gården.
Etter Fleischer var Andreas Chrystie eier av gården til 1794. Da kjøpte Christian Berg den. 1804 solgte han den til interessentene for en arbeidsanstalt som var opprettet på den tiden. Prisen var 1400 riksdaler. Interessentene avsto senere gården til byen. Anstalten - Spindhuset - var et sted der kvinner skulle oppdras til et bedre liv. De skulle spinne garn, strikke, veve mm. De var dømt til et opphold her fordi de var prostituerte eller tyvaktige. Arbeidsanstaltens drift ble midlertidig stoppet i 1812. Bygningen ble da brukt som kaserne for en arbeidskommando i forbindelse med gravingen av kanalen. 1828 ble det opprettet ‘håndgjerningsskole’ (husflidsskole) her. Der lærte elevene å lage enkle bruksgjenstander av alle slag til hjemmet og for salg, men da som binæring.
1840 åpnet barneasylet i Spindhusgården. Det var en institusjon der fattigfolks barn i alderen to til sju år kunne være mens foreldrene var på jobb. Barna fikk mat og ble passet på. Middag kostet 1 skilling, mat for hele dagen 2 skilling. Det var datidens barnehage. Kommunen solgte gården i 1841 til garver P. C. Angell. Han solgte den til tollbetjent Heyerdahl og kjøpmann Fredrik Bækkevold jr. Neste eier var tømrermester A. Swanberg, så ble P. Herføll eier.
Rundt 1850 var det dansesal i huset. På den tiden var dansesaler omtrent den eneste form for offentlig forlystelse for håndverkere, arbeidere, sjøfolk, læregutter og deres piker. Den som drev dansesal måtte ha offentlig bevilling. For å få bevilling måtte en garantere å holde god orden når det var dans i lokalet. Dansesalen i Brehmergården ble kalt Bjørnesalen eller bare Bjørnen. Navnet fikk den etter eieren Bjørn Olsen. 1849 averterte Bjørn Olsens enke, som da drev stedet, at det skulle være maskeradeball fastelavens mandag for 12 skillings billetten.
1874 solgte P. Herføll gården til Fritz Brehmer.
Brehmergården 1920
Fritz Brehmer - Brehmers Bakeri og Konditori
Kronen på firmaets varemerke er et minne om at Brehmer kunne kalle seg «Kongelig hoffleverandør» - ettersom han leverte varer til kong Oscar II. Kongen bodde i Moss ved flere anledninger. I 1898 innviet han Orkerød barnehjem. Kanskje var det da han fikk sans for Brehmers wienerbrød?
Fritz Brehmer var tysker, utdannet i Berlin, St. Petersburg og København. Han kom til Moss i 1866 fra Danmark og ble bestyrer av Gerner & Søns bakeri i Postmestergaten. Dette firmaet var basert på å bake skipsbrød. Etter 4–5 års drift ble firmaet overtatt av Fritz Brehmer. I oktober 1874 overtok han Spindhusgården, der han etablerte bakeriet sitt. Brehmers datter, Josephine, var da i 18-årsalderen og ble den første ekspeditrisen i butikken. 7-8 mann jobbet i bakeriet. Josephine startet arbeidet kl. 7, for da skulle varene kjøres ut til butikk-kundene. Det gikk med hest og vogn.
Arbeidstiden i butikken var til kl. 22. Visergutter hadde de ikke. Men det var noen koner som dro rundt i byen til privat-kunder og solgte Brehmers varer. Konene hadde bæretre over skuldrene; der hang to kurver med rundstykker, loff og kaker. Ble det var til overs, kunne konene levere dem tilbake til bakeriet. Denne virksomheten drev konene for egen regning.
Lønn til ekspeditrisen i Brehmers Bakeri og Konditori var til å begynne med 12 kroner pr. måned samt kost og losji. En tid hadde alle som jobbet i forretningen fri kost. Senere sørget de mannlige arbeiderne selv for kosten, mens damene fortsatte å spise og bo hos Brehmer. Forholdet mellom de ansatte og eierne var godt.
20. desember 1876 averterte Brehmer i Moss Tilskuer: «F. Brehmers Bageri og Konditori.
Fra mit Bageri og Konditori anbefales: Gode og velsmagende Julekager til forskjellige priser. … flere sorter Figurer, Forundringspakker, passende til Juletrær. …»
Kafe var det ikke til å begynne med, men i butikken var det noen småbord. Folk kunne få servert melk eller brus og kaker. De som ikke likte å sitte her ble sluppet inn i dagligstua ved siden av butikken.
1887 var Fritz Brehmer formann i Moss Håndverkerforening. Den hadde sendt spørsmål til politimesteren i Moss - bl.a. «Kan kjøpmenn drive bakeri ved svenn eller kvinne?» «Kan det tillates kvinner å drive bakeri i hjemmet og gå fra dør til dør og fallby sin vare? Hjemler loven disse rett dertil?» Håndverkerne var fra gammelt av vant til å være i laug (fagforeninger) som ga dem enerett til håndverksvirksomheten. Nå følte de seg maktesløse i den rådende frihandelspolitikken. Svaret fra politimesteren var negativt. Noen råd i sakens anledning ville han ikke gi, men om håndverkerforeningen mente det var begått ulovligheter, så fikk de anmelde sakene! Senere sa rådmann Sandberg seg enig i denne vurderingen. Formann Fritz Brehmer synes svarene var svært utilfredsstillende!
Fritz’ datter Josephine var i butikken til hun ble gift med Petter Schou som hadde forretning i Fredrikstad. Da Fritz Brehmer ble gammel, solgte Petter sin forretning, flyttet til Moss og hjalp Fritz. Petter overtok da Fritz døde i 1895. Han og Josephine drev den til 1903.Dette året døde også Petter Schou. Petter og Josephine hadde to sønner. Josephine drev forretningen videre sammen med den nest eldste sønnen, bakermester Petter F. Schou.Den eldste sønnen døde tidlig.
1911 brant den gamle tregården, og huset ble revet. En ny gård ble satt opp i 1913. Arkitekt var Fredrik A. Thoring. Samme år var B. Brynhildsens betongfabrikk anlagt, og dette huset er et av de aller første som ble oppført med betonghulstein fra denne fabrikken. Josephine Schou drev firmaet sammen med sønnen Petter til han døde 1919, så helt alene til 1920.
Varekjøring med hest og vogn ble etter hvert gammeldags. I 1922 hadde firmaet en VIM varebil med reg. nr. B1249. Den hadde 25 hestekrefter, lite i dag, men sikkert bra nok den gang.
Aksjeselskapet F. Brehmers bakeri A/S
I 1919 meldte Kurt F. Brehmer til Kristiania Magistrat at Brehmer & Co. Aktieselskap hadde utvidet aksjekapitalen med 200.000. I 1920 ble selskapet solgt til aksjeselskapet ‘Kolonialhandlernes Aktiebakeri’. Prisen var 275.000. Aksjeselskapet valgte å fortsette med Brehmer-navnet. I 1923 sitter Josephine i styret for F. Brehmers Aktiebakeri A/S. Didrik Walbom er formann. Øvrige styremedlemmer er Peder Ludvigsen, G. Paulsen og bakermester Rolf Isachsen. To varamenn i styret; Alfr. B. Bengtson og Joh. Berg. Alle bor i Moss eller på Jeløy.
1934 tiltrådte Axel Smith Juell som disponent. Nå ble en del av leiligheten i 1. etasje gjort til konditori og modernisert. Planen var så å utvide butikken med serveringsrommet i 1. etasje og utvide kafeen i 2. etasje. Forretningen hadde da ca. 20 ansatte. Året etter kom det til rettsak mellom Smith Juell og styret i Brehmers Bakeri. Smith Juell hadde sagt opp jobben, og det ble uenighet om lønnsoppgjøret, bl.a. feriepenger. I tillegg krevde Smith Juell 1000 kr i erstatning fordi det var mark i hans leilighet i Brehmergården. Styret gikk til motsøksmål fordi Smith Juell ikke flyttet ut av leiligheten i tide. Firmaet fikk dermed ikke tilsatt en kavringbaker fra Bergen som hadde fått jobb hos Brehmers. Smith Juell anførte at han hadde prøvd, men ikke lykkes med å få tak i ny leilighet. Og før det gikk i orden måtte hans møbler bli stående i Brehmergården i påvente av desinfeksjon, mente Smith Juell! Resultatet i Moss herredsrett ble at Smith Juell vant frem med sine krav om feriepenger. Erstatning for mark i leiligheten fikk han ikke. Men Brehmers Bakeri vant frem i motsøksmålet, og Smith Juell måtte flytte fra leiligheten. Saken gikk til Høyesterett. Dommen der i 1938 er ikke så lett å forstå. Smith Juell vant frem med noe og bakeriets styre vant frem med noe. Detaljer ser du i Moss Avis for 10. sept. 1938.
Fra 1935 til 1949 var Haakon Bergfelt Corneliussen disponent i firmaet. Han var konditormester. Haakon og familien bodde i 3. etasje i den rommelige Brehmergården. I manntallet for 1947 finner vi Haakon B. Corneliussen, f. 1890, konditormester og hustru Adolfa f. 1895. De bor i Storgt. 16. Det var 10 leiligheter der, og vi finner mange annonser for ledige leiligheter i lokalavisene både på 1800-tallet og 1900-tallet.
9. juli 1936
Brehmers bakeri ble etter hvert et kjent møtested hver søndag formiddag. Etter spaserturen i byen gikk folk til Brehmers og spiste kaker med et glass portvin til. Stedet var også kjent for de mange vakre unge damer en kunne treffe på stedet!
1949 flyttet Hakon Corneliussen til Bergen for å arbeide hos Baker Brun, men var fortsatt disponent i firmaet F. Brehmer A/S noen år til. 1956 overtok bakermester Oddvar Ahlsen og konditormester Carsten Westlund i Brehmers Bakeri A/S.
Brehmergården 1938, på hjørnet av Storgata og Fleischers gate.
Mange firmaer har holdt til i Brehmergården – her er noe av dem:
Svaneapoteket ble opprettet i 1922 og drev her til 1961.
På 1950-tallet var kiosken A.S Favorit i gården, firmaet opphørte 1962.
I 1960- og 1970-årene solgte firmaet Facit A/S kontormaskiner.
I 1960-årene solgte Einar Torjussens firma koks. Senere representerte han Norske Fina A/S og solgte olje, fyringsanlegg mm.
I 1970-årene hadde advokat Elmer K Jegersberg kontor i Storgt. 16. Her var også regnskaps- og dataselskapet Interdata A/S i siste halvdel av 1970-årene. Advokatfirmaet Aksel Haugsnes var her og fortsatte utover på 1980-tallet.
Bakeriet flyttet
I 1970-årene flyttet firmaet fra Storgt. 16 til Sundstredet 5. Finn Albert Coates overtok.
I 1976 hadde Brehmers utsalg i Storgt. 16 , Værftsgt. 2 og Kongens gt. 15.
I september 1977 godkjente Moss Bygningsråd planene om omgjøring i Brehmergården for å etablere pizzabar.
1980 annonserte SIVO at de skulle åpne ‘Byens nye lavprissenter’ – tidligere Brehmers Bakeri» 20. mars. Adressen var Storgt. 16.
Brehmergården, Storgt. 16 Foto: Arild Austad 22.6.2009
Kilder:
Adressebøker for Østfold 1937 … 1981
Bilboken for Norge 1922
Handelsregistre for Kongeriket Norge 1920, 1923
Lokalhistoriewiki.no
Manntall Moss 1947
Med Moss Avis gjennom 100 år. 1876-1976
Moss 1814 - 1914
Moss Arbeiderblad 12/6-1926
Moss Avis okt. 1934, des. 1935, april 1937, sept. 1938
Moss Dagblad 26/6-1972
Moss som den var
Mosse Håndverk i Ladested og Kjøpstad
Mossiana fra ældre tider
Norges handelskalender 1973
Østfold fylke: Moss, ved 200 års jubilæet 1920