Strandsitteren artikler

Husker du «Grøtbaren»?

Av Svein Åge Lauritzen

Overskriften er med vilje gjort villedende. Det fantes egentlig ingen grøtbar i Moss, men to melkebarer. Den ene hadde lokaler i meieribygningen i Fleichers gate og den andre lå ved Nedre Torv i tilknytning til Møllearbeidernes Aktiebakeri. På folkemunne ble de oftest kalt grøtbar fordi de begge serverte grøt av ulik slag i tillegg til annen mat.

Midt på bildet ligger grøtbaren ved Aktiebakeriet ved Nedre Torg. (Foto: Johan Rynnås)

Det kan virke som om ordet grøtbar er spesifikt for Moss, idet undertegnede har sjekket med andre steder i landet som hadde melkebar (grøtbar). Her er ordet melkebar brukt konsekvent. Heller ikke på landbruksmuseet på Ås kjente de til uttrykket grøtbar. Vi hadde vår egen «Mosselukt», «Høyvekta på Moss»
- og nå «Grøtbar».

Det er noe usikkert hvor melkebarkonseptet stammer fra, men vi vet sikkert at det var etablert melkbarer i Warszawa i Polen allerede i 1896 og fenomenet spredte seg i mellomkrigstida. Historien forteller også at noen meierier på kysten solgte melk på glass til fiskere som lå ved havn. Prisen rundt 1920 var 10 øre pr. glass. Derav navnet «melkebar».

Melkebar på Mosseutstillingen
På Mosseutstillingen i 1937 hadde Moss Aktiemeieri en egen stand hvor melkebar var et populært spisested med grøt, iskrem og salg av meieriprodukter. Ifølge årsberetningen fra samme år var meieriet fornøyd med reklamen produktene fikk, men deltagelsen på utstillingen med egen stand og melkebar var visstnok en dyr affære for bedriften. Ute i Europa var melkebarer ofte drevet av samvirkelagsbevegelsen. Opprinnelig tilbød melkebarene melkeprodukter, men dette ble etter hvert supplert med egg, grønnsaker og kjøtt. Om vi holder oss til Polen, så har melkebarene fått en ny oppsving, særlig blant de unge. Melkebarene er stedet å gå for den som vil smake tradisjonell polsk kost til en lav pris.

Moss Meieri hadde også en grøtbar i sine lokaler i krysset Skoggata / Kirkegata. Huset til venstre er det tidligere turistkontoret.

God og billig mat
Dette var også utgangspunktet for grøtbarene, jeg mener selvsagt melkebarene i Moss. De ble begge opprettet av institusjoner tilknyttet landbruks- og arbeiderbevegelsen. Det skulle serveres meieri- og kornprodukter, men også annen billig, god og næringsrik mat. Og fremfor alt, gode porsjoner. Dette, sammen med en sentral beliggenhet, bidro til at spesielt grøtbaren på Nedre Torv hadde en spesiell stemning. Her møttes arbeidere, bønder, torvhandlere og annet byfolk til den gode samtalen og en tallerken grøt. Eller en tallerken ertesuppe, som de var viden kjent for.

Melkebaren ved siden av meieriutsalget i Fleichers gate hadde bare 6 bord og var kjent for sine gode smørbrød og rømmegrøten hver lørdag. Klientellet her var mer preget av husmødre som oppsøkte byens største meieriutsalg og ble påvirket av den deilige lukten av nylaget smør, ost og melk. Da var veien kort til melkebaren.

Grøten forsvant.
Det var melkebarer over hele landet, men etter hvert som levestandarden økte forsvant grøt ut av menyen. Det var både gammeldags og ikke «fint» nok. Den ble byttet ut med milkshake og engelske matutrykk ble mer vanlig. Melkebarene forsvant eller ble rene kommersielle foretak.
Men i dag skjer det interessante ting. Vi har fått innvandrere fra andre deler av verden som introduserer oss for andre typer grøt, vi tenker nytt om lokal mat, og flere steder er det blitt vanlig igjen med grøt på menyen. I Oslo er det etablert en restaurant som heter «Grøt». De serverer grøt og pizza. I Moss serverte vi grøt og karbonade med løk.

Når får vi «Grøtbaren» tilbake til byen vår?

Kilder: Store Norske Leksikon Årsberetning for Moss Aktiemeieri

• Forrige
• Neste