Strandsitteren artikler

Historien om «Moss som den er – og var»

Av bokredaktør Oddvar Aasen og fotografene Jan Kronberg og Per Vorum

Hva er historien bak «Moss som den er – og var»? Hvordan gikk det til at en lokalhistorisk bok på 300 sider med tekst og bilder har solgt så godt at den nesten er utsolgt når dette leses? Boka ble lansert som «årets julegave» til den som har alt, men slik har det neppe gått med de aller fleste av de 1750 eksemplarene. De er nok for lengst gjennomlest og studert fra perm til perm.

 

Det hele begynte ganske forsiktig på et styremøte i Moss Historielag i 2016. Jørgen Ludvigsen foreslo i anledning Moss bys 300-årsjubileum i 2020 at historielaget skulle utgi en ny utgave av klassikeren «Moss som den var». Andre utgave av denne boka ble utgitt av Selskabet til Moss bys Vel til 250-årsjubileet i 1970. En første utgave ble utgitt i 1943.

Oddvar Aasen var inspirert av boka Sarpsborg Historielag hadde laget til byens 1000-årsjubileum i 2016. Den omtalte alle eiendommene i byens hovedgate, St. Maries gate. Salget hadde gått strålende, for alle sarpinger skulle gi boka i julegave året før jubileet.

Styret gjorde så følgende vedtak, som ble godkjent av årsmøtet i 2017:
«En gave til Moss by fra historielaget i anledning byens 300-årsjubileum i 2020. Målet er å lage en historisk jubileumsbok for å bygge felles kultur og skape entusiasme. Boken skal presentere fakta om gater, torg og hus, samt anekdoter om livet i byen.» Styret i historielaget nedsatte en bokkomité bestående av Jørgen Ludvigsen, Per Vorum og Oddvar Aasen. De tok raskt kontakt med Arve T. Gundersen som driver Facebook-siden «Mossehistorien» og er spesialist på gamle bilder. Jan Kronberg ble engasjert som fotograf. Jørgen Ludvigsen trakk seg etter hvert ut av arbeidet.

Flere bokideer
I første omgang tenkte bokkomiteen å lage en bok om den nedrivningstruede Nyquist-byen. Ideen var god, men markedet for en slik bok var lite.

Derfor ble konseptet utvidet til også å omfatte Kanalen og gatene rundt. I neste runde ble alle sentrumsgatene temaet for boka. Det hele endte opp med en bok som beskrev alle bydelene i Moss, året før byen fylte 300 år.

Per Vorum ville lage en bok med dronebilder, for slike bilder var noe nytt som vakte stor oppmerksomhet, og det ville sikkert slå an. Komiteens øvrige medlemmer mente man også måtte fortelle noe sammen med bildene, og konseptet ble kalt «Moss som den er», med vekt på «er».  

 

Redaksjonen inntok etter hvert stua hos Oddvar Aasen. Forbruket av kaffe var stort. Elisabeth Vogt og Per Vorum i samtale med Jon Gundersen, som var lærer for elevene som skrev om Skarmyra og Klommesten.

Man vurderte det dit at det fantes nok av mossehistorie som interesserte kunne finne i bokhylla eller på biblioteket. Vi startet med «Moss som den er», men etter hvert kom « – og var» med små bokstaver til, for det viste seg raskt at det ikke er lett å skrive om dagens Moss uten å gå litt tilbake i tid.

Også Øreåsen og Ekholt er med
Da det ble klart at 300-åringen skulle slås sammen med nabokommunen Rygge til en storkommune, skapte det et lite problem. Hva med de bymessige områdene av Rygge, Øreåsen og Ekholt? De ville bli en naturlig del av bysamfunnet Moss etter kommunesammenslåingen. Dermed ble tallet bydeler som skulle omtales økt fra 16 til 18. Paul Norberg og Svein Åge Lauritzen sa seg villige til også å skrive om «bydelene i Rygge». Begge var fra før av engasjert med bydeler i Moss sammen med Elisabeth Vogt, Wenja Blomberg, Oddvar Aasen, Gunnar W. R. Johansen og Per A. Simonsen. Arve Gundersen laget kart over bydelene og bearbeidet gamle bilder. Til å skrive om Skarmyra og Klommesten fikk vi hjelp av fire elever på

Bytårnet skole; Fatima Jeele, Madeleine Moberg, Herena Mohari og Kristina Månum, med Jon Gundersen som rettleder.

Ikke plass til alt
Så var spørsmålet hva man skal omtale i en slik bok? Vi var enige om at stikkordet måtte være miljøer. Når man beskrev en bydel måtte man få med det meste typiske, det som kjennetegnet bydelen. Gater, bygg, skoler, barnehager, foreninger og ikke minst mennesker, ble stikkordene. Å skrive om alt i en bydel er i seg selv en umulighet. Spesielt bød de sentrale bydelene på utfordringer. Her er det nok stoff til en egen bok.

 

På stand i Gågata ble boka forhåndssolgt av blant andre Per Vorum.

 

Inndelingen av kapitlene skapte diskusjon, noe dette førsteutkastet viser.

Det ble ikke gitt ytterligere føringer til de syv forfatterne enn å fortelle om hvordan Moss er. De var med ett unntak, Paul Norberg, pensjonister med skriveerfaring og lokalhistoriske interesse. Per Vorum og Jan Kronberg tok seg av bildene sammen med dronefotografene Terje Holm og Trond Bergfall.

Dugnadsinnsats
Arbeidet med «Moss som den er – og var» har vært en stor dugnad. Redaksjonskomiteen, forfatterne, fotografene og salgsgruppa har lagt ned flere årsverk i prosjektet. Dugnaden har vært en stor opplevelse og erfaring for alle som har deltatt, og den knyttet personene i ledelsen av Moss Historielag nærmere sammen.

Vi fikk hjelp med uttegningen av Jeanette Hansen i MOOD Grafisk Design i Sarpsborg. Korrekturen sto Strandsitterens faste korrekturleser, Gunhild Stranden, for.

Trykkingen skjedde hos Bryn Trykkservice i Oslo med Per Øyvind Glomvik, som tidligere hadde arbeidet på Krona Trykk i Moss, som kontaktmann.

 

Oddvar Aasen mottar de første eksemplarene av boka fra Åsmund Johre hos Bryn Trykkservice.

Etter lange diskusjoner endte opplaget på 1750. Historielagets kasserer, Liv Berger, var prinsippfast på at man måtte ha et visst forhåndssalg før opplaget ble bestemt. Det skjedde ved at bedrifter og privatpersoner bestilte og betalte boka slik at alle regninger kunne dekkes etter hvert som de forfalt. Dette er vi svært takknemlig for, og uten denne støtten kunne vi ikke ha satt i gang prosjektet.

Det bør også nevnes at alle frister for levering av manuskripter og trykking av boka er holdt.

 

På bokslippet på House of Foundation var de gule skjortene til Moss Historielag godt synlige. Vi ser blant andre Wenja Blomberg, Per Arild Simonsen, Jan Kronberg og Gunnar W. R. Johansen.

Deltagelse på Bokmessen 2019 ble tidlig avklart. Der ble redaktør Oddvar Aasen «bokbadet».