Strandsitteren artikler

Tyske junkerfly ble reparert på Kambo

Med hjelp av Lise Haugen Larsen har Oddvar Aasen funnet fram til følgende om junker-fabrikken på Kambo.
Av Oddvar Aasen

Ved å søke på bøker om Kambo dukket straks boka til Kambo Vel og Mosseskogen Vel, som ble gitt ut for seks-syv år siden, opp. Den heter rett og slett ”Mosseskogen – Kambo – fra Mossefossen til fylkesgrensa”. Der står det en del om Den norske Automobilfabrikk som i årene like før krigen satte sammen amerikanske biler som hadde kommet i kasser fra USA. Det førte til at Kambo ble kalt Norges Detroit, noe som også er tittelen på heftet fra 2008 som Ivar Erlend Stav og Torill Wyller laget i en skriftserie utgitt av Østfoldsmuseene. Det finnes også flere hefter som bilproduksjonen på Kambo, men de bringer ikke noe nytt i forhold til disse to bøkene.

Frontkjemper som oppsynsmann
De tyske okkupantene så raskt at bilfabrikken på Kambo kunne være nyttig i deres krigsplaner, og allerede i juni 1940 overtok de virksomheten. Angivelig fordi de norske ansatte ikke hadde vist særlig pålitelighet når det gjaldt den produksjonen som tyskere ønsket. Kambofabrikken ble verksted for tyske fly, spesielt av junker-flyet som det var mange versjoner av. Det er her frontkjemperen kom inn i bildet som oppsynsmann. Etter krigen fikk han en lang dom til frontkjemper å være, så hans virke på Kambo kan ha spilt inn.

Selv om det fortsatt var norske arbeidere på fabrikken, ble virksomheten ledet av tyskere og deres norske medhjelpere. Noen av arbeiderne dannet etter hvert en milorg-gruppe. Deres mest kjente aksjon var da de sprengte et bensinlageri/stasjon i krysset Møllebakken – Osloveien. Gruppen hadde tilhold i området ved Skihytta. Uten at det er bekreftet, hører det med til historien at da krigen kom klarte noen ansatte å fjerne flere nyankomne bilkasser for de ikke skulle komme okkupantene i hende. Kassene skal ha blitt lagret på Værne kloster. Da de ble skadet under en brann oppsto det problemer med forsikringen, forteller historien.

Støy til klokka 02 om natta
Men tilbake til junker-flyene. Etter rekvireringen satte tyskerne opp fem prøvebenker på fabrikken. I følge Kambo-boka ble motorer testet til klokka to om natta, så det ble så som så med nattesøvnen for naboene. Tyskerne bygget brakker rundt fabrikken og noen hus ble også rekvirert.

I boka ”Motstandskamp og dagligliv i Mossedistriket 1940-1945” står det merkelig nok lite om næringslivet i Moss under krigen. Okkupantene var avhengig av produktene de store fabrikkene i byen produserte, men dette ”tyskerarbeidet” er lite omtalt. Et problem er imidlertid beskrevet, nemlig at tyskerne betalte sine arbeidere to-tre ganger det byens bedrifter hadde lov til å betale. Dette tok de nazistiske myndighetene i byen opp. I hvilken grad norske arbeider på junkerfabrikken ble berørt er uvisst. Det er ikke kjent om sabotasjeaksjoner forekom mot fabrikken på Kambo. Jernbanelinjen ble strengt bevoktet, for tyskerne fryktet sabotasje. Målet for hjemmefronten var å hindre transport av tyske soldater til forsvar av moderlandet og det lyktes de med flere steder i distriktet like før krigen sluttet.

Farlig dumping
På Kambo fikk krigen et etterspill som kanskje kan skremme i dag. De allierte myndighetene bestemte at etter krigen skulle tyske våpen og ammunisjon destrueres og dumpes på dypt vann. Da man var redd for ulykker, ble det besluttet å flytte utlastingen av de farlige varene fra Grønlia i Oslo til Kambo. Så høsten 1945 ble det lastet tusenvis med kilo sprengstoff fra hva Aftenposten i en reportasje kaller ”en bortgjemt havn”, det vi si i vika ved Kambo marina. Heldigvis gikk det bra, men frykten for ulykker var tydeligvis til stede.
På nettet finnes det flere artikler om de anvendelige junkerflyene. Men det står lite om Kamboverkstedet.

I boka «Mosseskogen – Kambo» står det en del om Den norske automobilfabrikk på Kambo.

• Forrige
• Neste