Strandsitteren artikler

Den sorte dame i Moss

Den sorte dame i Moss.

av Kjell Henriksen

I 1928 utkom det første nummer av Detektivmagasinet, som skulle bli en institusjon i visse kretser. Høy litteratur ville vel ingen definere det som, men oppvoksende gutteslamper (det var gjerne gutter som leste) kunne gjerne ligge under dyna med lommelykt for at ikke det moderlige opphav skulle konfiskere bladet.

Og selv om det ikke var blant de store leseopplevelser - man ble nesten alltid skuffet over at de spennende titlene som "Mysteriet i panserhvelvet", "Fantom- Skibet", "Djevelens symfoni" eller "Dødsgjengen" ikke rommet innhold av samme spenningsgrad - så gjorde det egentlig ingenting.

Ekspert Nils Nordberg skriver i sin inn- ledning til "Mesterdetektiven Knut Gribb" at selv om man vel ikke ble noe bedre menneske av å lese Detektivmagasinet, ble
man knapt verre heller.

Detektivmagasinet gikk inn i 1966 etter over 1.100 utgaver. I dag er det å samle Detektivmagasinet vanlig både blant eldre og yngre, og gode og sjeldne utgaver kan gi en heldig eier noen ekstra kroner inn på konto.

Særlig førkrigsutgavene er etterspurt, papiret de var trykket på var ikke blant de beste kvaliteter, og bladene kunne gå gjen- nom både fem og seks eierskifter. Så det var ikke mye igjen av dem til ettertiden!

Mange forfattere har levert stoff til magasinet. Ovennevnte Nordberg skrev selv en del fortellinger under psevdonymet "Coffin", men vi reiser tilbake til de første årene. En av de store forfatterne i Detektiv- magasinets historie, er Sverre Vegenor. Sammen med Øyulv Gran skrev han svært mange av de første 200 utgavene.

Vegenor het egentlig Sverre Nicolysen (1886-1950) og var ifølge Wikipedia en "svært produktiv forfatter av humoresker, guttebøker, noveller og krimfortellinger. Han skrev 182 fortellinger for Detektiv-magasinet, alle var Knut Gribb-historier".

Og det er denne Vegenor som er vårt tema i dag, det vil si det er egentlig en av hans historier vi skal ta for oss. For tenk, i Detektivmagasinet nr. 60, som kom ut den 3. januar 1931, var handlingen lagt til Moss. Og den spennende tittelen var altså "Den sorte Dame"!

Knut Gribb i Moss
Handlingen går ut på at Den sorte dame igjen viste seg i vår lille by. Men denne gang var situasjonen mer alvorlig, hun var ikke bare sett, men en liten pike på seks år var blitt borte nede ved kanalen. Og hun var sett i følge med Den sorte dame!

Den berømte hovedstadsdetektiven Knut Gribb kalte til seg sin medarbeider Harald Brede, og politifolkene satte seg inn i Gribbs store, kraftige bil og gjorde unna turen til Moss på rekordtid. Sannelig godt radarkontroller ennå ikke var oppfunnet.

Naturligvis dro Gribb rett til politistasjonen, der han og Brede konfererte med politimesteren. Forfatter Vegenor nevner ikke navn, men det er klart at herrene fra Oslo møtte politimester Erling Wigeland, som allerede hadde sittet i sjefsstolen på datidens politikammer i mer enn fire år.

Så møter vi en av hovedpersonene, nemlig den forsvunne pikens mor. Og hun het altså - i januar 1931 - av alle ting fru generaldirektør Hitler!

Vel, Knut Gribb gjør seg kjent i byen - "han tok en større omvei om bryggene, passerte forbi kanalbroen og holdt seg så noenlunde skjult i de dårlig opplyste strøk langs kaien". Og han støter nesten på Den sorte dame, som imidlertid unnslipper i en hurtiggående motorbåt! En teknisk avan- sert løsning på denne tiden - forbryteren har tatt moderne teknologi i bruk.

Det kidnappede barn ble etter hvert funnet i en hytte i nærheten av Kambo "og det derliggende kalkbrenneri".Historien dreier seg om et planlagt dobbeltmord av Den sorte dame for å få utbetalt en forsikringssum på kr 75.000 -en formue i de dager.

Og skurken var - måtte jo det, med det navnet -fru generaldirektør Hitler!

Bastøbryggen. Hvor Knut Gribb også tok en omvei.

• Forrige
• Neste