Strandsitteren artikler
Torderød gård
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 03. november 2013
TORDERØD GÅRD
Av Arnulf Johannessen
Torderød gård på Jeløy er byens og distriktets flotteste 1700-talls bygning. Huset og parken ble anlagt som lystgård for trelast- handler David Chrystie den eldre i årene 1758 - 60. Moss kommune har eid gården siden 1952. I mange år rådet forfallet på Torderød. Et konstruktivt samarbeid mellom Moss kommunale eiendomssel- skap og Torderød Gårds Venner har imidlertid ført til at gården i dag framstår som det praktfulle kulturminnet den er.
Navnet Torderød er avledet av det gammalnorske «Thordruga» og er altså ikke et rud/rød-navn som en skulle tro ved første øyekast.
«Thordruga» betyr antagelig møk- kadynga, et svært lite smigrende navn på den praktfulle gamle gården! Torderød nevnes første gang i skriftlige kilder ca. år 1300, da Reidar på «Thordrug» skulle vitne i en rettsak mellom to Ryggebønder.
I 1396 måtte Thorolf Smed avstå hele gården i bot til kirken. Hva den stakkars smeden hadde gjort av forbrytelser mot kirken, er ikke godt å si. Torderød var kirkegods helt til reformasjonen i 1536.
I 1739 kjøpte den skotske innvandreren Andrew Christie, eller Andreas Chrystie som han kalte seg i Norge, Torderød. Andrew var sønn av hospitalforstander og magister David Christie i Dunbar. Andreas Chrystie kjøpte den sandholdige gården på Jeløy for å avle bygg til maltgjøreriet sitt i Storgata.
Men det var David Chrystie den eldre (1729 - 96) som bygde den vakre bygningen som står på Torderød i dag. Han overtok gården etter faren, Andreas, ca. 1756. David Chrystie rev den gaml bebyggelsen på Torderød, og i årene 1758 - 60 bygde han den nåværende Torderød gård. Gården hadde den gang en flott beliggen- het med vakker utsikt over Værla og Sundet. David Chrystie var gift med den vakre Sophie Elisabeth Thaulow (1739 - 79). Hun var datter av Anne Cathrine Tyrholm og generalveimester Hans Henrik Thaulow.
David Chrystie hadde satt seg i hodet at han skulle bygge et enda flottere hus enn Thaulows, og slik ble det. Torderød ble Jeløys vakreste sommerbolig. Rokokkohuset på Torderød var noe nytt i Moss da det ble bygget. Det er utstyrt med mansardtak, den vakreste takkon- struksjon som finnes. Tidligere hadde herskapshusene i Moss hatt valmet tak.
Cirka 1770 bygde David Chrystie nok en lystgård, Refsnes. En av forklaringene til dette, er at Sophie Elisabeth syntes at det luktet «ko» på Torderød. Men det måtte da ha vært billigere å bygge nytt fjøs lenger unna gården enn å bygge nytt gods! Den virkelige forklaringen er antagelig at David Chrystie hadde penger nok og at siden det muligens var faren hans som begynte byggingen av Torderød, ble Refsnes det godset som ble «hans».
I 1779 ble David Chrystie enkemann. Et snaut år senere giftet han seg igjen med den 21 år gamle Frederikke Elisabeth Motzfeldt fra Trondhjem. Chrystie var da 51 år gammel. David Chrystie var så oppover ørene forelsket i sin unge hustru at han like godt ga henne hele Torderød i morgengave! I 1796 døde Torderøds byggherre. David Chrysties siste hustru omtales som " Hans høist bedrøvede enke " på gravplaten hans som nå ligger ved Moss kirke. Nåja, denne «bedrøvede» enke var gift på nytt med oberst Georg Wilhelm von Drecksel ni måneder etter David Chrysties død.
Frederikke, eller oberstinde Drecksel, drev gårdsbruket på Torderød på en så glimrende måte at det i 1805 ble sendt rosende omtale om henne til kongen i København. I 1810, da mossinger flest levde på barkebrød, flyttet obers- tinde Drecksel inn på Torderød for godt, etter å ha blitt enke for andre gang. I ettertid må en si at hun tok godt vare på morgengaven sin. " Interiør Jeløen 1898 " av Asta Nørregaard viser "Havestuen" på Chrystienes tid
I 1820 døde oberstinde Drecksel på Torderød og i 1823 overtok Consul David Chrystie jr. (1791 - 1857) gården. Han var sønn av krigsassessor Hans Chrystie og Dorothea Louise Harboe og sønnesønn av David Chrystie den eldre.
Consul David Chrystie jr. var gift med sin danske tremenning, Juliane Krefting (1804 - 71). Han innledet Torderøds mektigste periode. Gården besto etter hvert av 436 mål jord, og anneksbrukene Grimsrød, Framnes, Thorbjørnsrød (Hoppern), Bergersborg, Charlottenborg, Tronvik og Vangen. Han eide halve Jeløya, sa mossefolk, og det var ingen løgn.
Torderød ble det klare midt- punktet for Mossesosieteten på Consul Chrysties tid. Rommene var smakfullt innredet med møbler i nøttetre, purpurrøde gulvtepper, speil og lysekroner. «Det er en ære å komme innenfor dørene på Tor- derød,» sa man. «Jæ' trudde jæ' var hos Kongen jæ',» sa ei tolv års gammel jente som var inne på Torderød ca. 1840. Det sier alt om hvor flott det var på Torderød, men det sier kanskje mer om hvordan jenta og folk flest hadde det!
Juliane og David Chrystie jr. hadde tre døtre: Elisa Angelique (1831 - 1904), Ida Therese (1832 - 61) og Jutta Emmy Cathinka Josefine Chrystie (1839 - 60). Søstrene lærte seg tidlig å representere ved foreldrenes overdådige ball og selskapeligheter. Lykken tok etter hvert slutt på Torderød. I løpet av 14 år døde Consul Chrystie, hans hustru og de to yngste døtrene hans, de ble henholdsvis 29 og 21 år gamle. Tilbake av familien var bare Elisa Chrystie, eller «frøken Chrystie» som hun kaltes. Hun ble stadig mer og mer isolert. Hun var den siste av familien i Moss.
De siste årene bodde frøken Chrystie sammen med selskapsdamen sin, Hanna Davidsen. Hun bodde i Kristiania om vintrene, men hver sommer kom hun tilbake til sitt kjære Torderød. Hun døde der i 1904. I 1905 var det stor auksjon på gården, og hele det praktfulle Chrystie hjemmet ble spredt for alle vinder. En æra var virkelig til ende i Moss.
Fra 1907 - 38 eide ingeniør Einar Morterud gården. Fra 1938 - 1952 eide Esther og Mogens Oppegaard Torderød. Oppegaard var direktør på glassverket og ga Torderød sin siste storhetstid.
Deler av interiøret på Torderød må betraktes som kulturhistorisk svært interessant. Vi begrenser oss til første etasje, hvor rommene framstår som tidsriktige og vakre. Til Torderøds fineste rom hører ballsalen «Havestuen» med de tilhørende salongene «Den hvite salong» og «Skotteværelset».
I «Havestuen» finner vi tapeter med motiver malt av kunstmaler Erling Nordtvedt. I taket henger en prismelysekrone og på veggene ditto lampetter. Dette er minner etter gårdens siste vertskap, Esther og Mogens Oppegaard. Gulvene i «Havestuen» må ikke glemmes, de består av elleve meter lange bord uten skjøt! Gulvene betegnes som enestående i Norge. En annen vakker detalj er kaminen fra 1830, støpt på Nes jernverk. «Skotte- værelset» er kanskje gårdens mest særpregede rom. Tak og vegger er inndelt i felter som er kledd med retthøvlede plater. I «Den hvite salong» har tapetmaker Victoria Brand funnet malinglag og tapet- rester fra ca. 1800. Hun betegner de avdekkede tapetrestene som svært fine. I løpet av høsten 2005 skal hun foreta omfattende undersøkelser i «Den hvite salong». Målet er å finne nok tapetrester slik at nøyaktige kopier av de eldste tapetene kan lages. De andre rommene i første etasje er «Spisestuen» og «Gammelkjøkkenet» med opprinnelige skap og grue.
Parken på Torderød er antagelig byens eldste grøntanlegg. Hoved- delen er Mosseregionens eneste rendyrkede barokkhage. Parken er en særpreget blanding av barokk- hagens strenge symmetri og den engelske landskapshages løsslupne form. I 1760-årene gikk parkalléen til midt i Krabbebakken. Alléen ga inntrykk av at den stupte i sjøen og dette ga parken et vakkert slutt- perspektiv. Gårdsalléen fra Helgerødgata ble plantet i 1830-årene, og fra tunet og vestover mot dagens Orkerødgata, førte det også en allé slik at man fikk en korsallévirkning. Denne alléen er det dessverre bare ett tre tilbake av.
Fra Torderødåsen var det kunstig vannfall. Vannet ble ledet i et terrasselignende fall som enda kan ses tydelig. Vannet rant ut i et basseng som i perioder har hatt fontene. På toppen av Torderødåsen lå det en danseplass og et lite amfiteater med gressbelagte voller til å sitte på. På det beste utsiktspunktet på åsen lå paviljongen med vakker utsikt mot Værla. En kan enda se røysa etter paviljongen. Jeløy kirke ble reist på tuftene av amfiet og man kunne se restene etter det helt til kirken ble bygget. På slutten av 1700-tallet var det på mote i de mondene kretser å sverme for den antikke kultur. Det er derfor meget nærliggende å tro at paviljongen skulle ligne et «Akropolis», amfiet et «Colosseum» og terrasseskråningen «Hengende hager». Detaljene er praktisk talt enestående i norske hager. Kirke eller ikke kirke, med hvilken rett sprengte man vekk det gamle amfiet i 1970? Så langt undertegnede kjenner til, er det kun i parken på Damsgaard ved Bergen det finnes noe lignende.
I skråningen ned fra Torderødåsen ligger landskapsdelen av parken. Dette er faktisk den best bevarte delen av anlegget. Her finnes en rekke imponerende gamle eiketrær, bøketrær og asker. Ennå synes stisystemet godt.
Av interessante trær/busker som ennå finnes i barokkdelen av Torderødparken, vil vi spesielt nevne den flotte platanlønna, de store barlindene og hagtornen. I mange år sto det et gammelt valnøtt-tre på tunet. For ca. ti år siden ble det ødelagt av storm, men i dag er et nytt valnøtttre plantet. Etter påtrykk fra Torderød Gårds Venner er Torderødparken i dag under restaurering og tilbakeføring. Planen som følges, er utarbeidet av landskapsarkitekt Bjørg Alstad. Det er plantet hasselhekker etter 1700- talls mønster. Det er også plantet frukttrær i parterrene og manglende lindetrær i parkalleen er erstattet med nye. Torderød Gårds Venner har hatt flere dugnader i parken. Den tidligere porten på Rabekk er satt opp som gangport nederst i parkalléen. Et annet dugnadsprosjekt vil bli å trekke en gangvei fra porten og gjennom parkalléen. Denne skal krysses av en veiakse som vil gå nordsør i anlegget. De planlagte gangveiene vil forsterke det aksiale barokk- preget ytterligere. Glemmes må heller ikke planene om en restaurering av stinettet i lunden. Det kanskje viktigste arbeidet Torderød Gårds Venner har arbeidet med de siste årene, er planen om å regulere hele parkarealet som hagehistorisk spesialområde.
Siden 1999 har Torderød Gårds Venner hatt faste omvisninger i hovedbygning og park. Mange, ikke minst utenbys fra, har funnet veien til Torderød. Overraskelsen er stor over at man finner et slikt anlegg i Moss. Det er kanskje på tide at politikere og kommunale fagsjefer også begynner å forstå hvilken reklame eiendommen er for Moss, og i enda større grad kan bli! Det fokuseres mye på Mossefossen. Familien Chrystie la grunnlaget for sin rikdom i fossen. På en ene- stående måte, viser Torderød hvordan det storborgerskap som grunnla handels- og industribyen Moss, levde og virket.
Hvis noen fremdeles ikke skulle ha skjønt det:
Sammen med bebyggelsen på Moss verk er Torderød det betydeligste kulturminnet vi har fra Mossefossens storhetstid!
