Strandsitteren artikler
Fra Il-o-van til Littala van
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 19. januar 2014
Fra Il-O-Van til Iittala Van,
Like viktig på kjøkkenet som ild og vann
av Ivar Ernø
I 1894 startet Ernst Poleszynski firmaet Kristiania Kunst- & Metalstøberi. Som den første i Norge begynte han i 1912 med produksjon av aluminium kjøkkentøy. Saturn i Moss var et annet firma som på samme tid begynte å lage artikler i støpt aluminium, også som førstemann i Norge. I 1922 gikk dessverre firmaet konkurs, og min farfar kjøpte så konkursboet og flyttet IL-O-VAN fra Oslo til Moss.
Bedriften slo rot og vokste, og ble en middelstor bedrift i byen med mange store og små industribedrifter. I 1925 overtok sønnen Gotfred Ernø ledelsen av bedriften i Moss. På 1930-tallet var antall ansatte ca. 30 i alt. Produksjonen besto da av kasseroller og kjeler, spann og mugger, bakker og fat samt øser og sleiver i alle størrelser. Aluminium, både valset til plate og stanset til rondeller, ble brukt til trykking, pressing og stansing, og til støping ble brukt aluminium fra barrer og avfall fra produksjonen. Også andre metaller ble brukt til bronsefat, messinglykter, båtbeslag og hengsler, og under 2. verdenskrig sink og stål evt. emaljert når det var vanskelig å skaffe aluminium. Det ble også utført reparasjon av brukt kjøkkentøy: Påsetting av nye bunner i kasseroller og kjeler, og sveising av sprekker og hull.
Utenom produksjon av kjøkkentøy ble det også laget spesialprodukter til industrien og det militære. Det var mange krevende oppgaver med stor innsats fra de ansatte både når det gjaldt ekspertise, kreativitet og maskinelt og manuelt arbeid.
Under annen verdenskrig med mangel på aluminium, ble det også laget produkter i andre metaller. Produktspekteret var stort, fra kasseroller, kjeler, øser, spann, teltplugger og skitupper til emaljerte stålfat, sykkellykter i messing, lampeskjermer, ski- bindinger, feltflasker og campingutstyr. Etter krigen var det vekst på alle fronter, og både husholdninger og bedrifter trengte varer fra det vanlige sortimentet, eller vi måtte utvikle nye artikler for å dekke etterspørselen eller forsvare vår posisjon i forhold til våre kunder og konkurrenter.
Industrieventyret med Il-O- Van's skjenkekjele startet i 1959/60. Denne kjelen ble automatisk framstilt og eloksert i flere farger. Salget av kjelen gikk godt i både inn- og utland,
og la grunnlag for storproduksjon og spesialordre til General Electric. I 1964 ble nye produksjonslokaler på Høyden tatt i bruk og ca. 90 personer var ansatt ved bedriften.
I 1968 ble Il-O-Van fusjonert med Nordisk Aluminiumindustri etter et fem år langt produksjons- og salgssamarbeid. All produksjon av kjøkkentøy ble samlet på Høyden, og i 1975 ble Polaris Fabrikker som laget kjøkkentøy i rustfritt stål, også fusjonert med Nordisk. Navnet ble da Høyang-Polaris.
Med produksjon både i Moss, Horten, i Sverige og på Høyden, steg antall ansatte til godt over 120. På det meste produserte vi foruten alt vårt kjøkkentøy med skjenkekjelen og tykkbunnede kasseroller på topp, også lakkerte granatkoggere med innsatser og lokk, feltkokekar, påleggsesker, gassmaskefilterbokser og kaffekanner til USA, og vi bygde opp egen automatproduksjon, eloksering og lakkering samt bakelittpressing av håndtak basert på en velutviklet stab av energiske og innsatsvillige medarbeidere med kunnskaper og erfaring
og lojalitet ut over det vanlige.
Også etter fusjonen i 1968 fortsatte innsatsen, selv om mye av denne produksjonen ble lagt om og i stedet konsentrert om kjøkkentøy som kasseroller i Hardal-serien, kasseroller med emalje og Teflonbelegg (Party- serien), stekepanner og kjøkkentøy i jern og rustfritt stål (All Steel- serien). Spesialiseringen fortsatte stadig, likeså artikkelforbedring i retning av ny bedre design og markedstilpasning. Det siste som ble utviklet var den såkalte HPH- serien: kasseroller og stekepanner beregnet for induksjonsoppvarming.
I 1989 ble bedriften solgt til finske Hackman og fikk i 1994 navnet Hackman Designor. Varemerker var Høyang, Polaris, Kløverblad, Skultuna, Nilsjohan og Hackman.
I 2003 ble bedriftens navn forandret til "Iittala", og det var ca. 100 ansatte. I 2007 ble produksjonen i Moss nedlagt, og det meste av den er overført til Finland og Kina.
Dermed er industrieventyret med aluminium kjøkkentøy i Moss slutt, og vi plikter nå å ta vare på det vi har av stoff og ting fra denne bedriften. Vi skal kunne se tilbake på det arbeidet som her er nedlagt med tanke på de menneskene som har deltatt i oppbygging av bedriften, i produksjonen og i salget, og i nedbygging og ivaretaking av dokumentasjon og minner, og ikke minst historier om hvem, hva og hvorfor.