Strandsitteren artikler
To bøker om Munch i Moss
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 07. mars 2017
To bøker om Munch i Moss
Av Ove Fevåg
Ikke er jeg mossianer, ikke mossing - men innflytter i Moss på sjette året. Ingen bok har gitt meg så mange opplysninger, historiske bakgrunnskunnskaper og kulturell orientering om Moss som boken «Edvard Munch i Moss» skrevet av Hans-Martin Frydenberg Flaatten.
Sammen med «Fruktbar jord», av Frank Høifødt, en gjennomgang av Edvard Munchs kunstpro-duksjon i den perioden han bodde på Jeløy, utfyller de to bøkene hverandre på en fremragende måte. Mossianere, som formodes å kjenne lokalhistorien, vil ha stor glede av Høifødts bok. Vi andre, som ikke er vel bevandret i historien og de historiske forhold på Jeløy i starten på forrige århundre, om Grimsrød gård, Glassverket, Kubberød gård og gårdenes beboere, vil ha stor glede av å lese begge bøkene.
Det som fremfor alt preger Frydenberg Flaattens bok, er spennvidden, alle detaljene han har fått med, om Munchs hverdagsliv på Grimsrød. Munchs daglige spaserturer til Moss jernbanestasjon, innkjøp av dagens aviser, hans 53 nøkler i et knippe av hyssing, hans sparsomt utstyrte hjem, en seng, en stol, et bord, noe som krevde hotellopphold i Moss for internasjonalt tilreisende kjøpere, fremfor alt fra Tyskland. Resten av huset var fullt av kunst, ulike presser og annet utstyr til kunst-produksjon.
Dessuten får vi en fornøyelig beskrivelse av alle hans dyr; hunder, hesten Rosseau, høns og kalkuner, en hage med overflod av bær og frukt, hvor rips var hans favorittbær, ingen andre fikk plukke rips. I tillegg, hans store utendørs atelier med glasstak som ikke tålte tung vintersne. Et vell av detal-jer satt inn i en historisk, politisk og økonomisk sammenheng.
I «Fruktbar jord» får vi en god og forståeligbeskrivelse av de verker Munch skapte mens han bodde i Moss. Høifødt gjennomfører konsekvent en god beskrivelse av kunsten, uten den kunstteoretiske språkbruk som kun forstås av de innvidde. Begge bøkene er kjærkommen tilvekst til den allerede omfangsrike litteratur om Edvard Munch.
Når Frydenberg Flaatten og Høifødt beskriver Munchs adferd og oppførsel, gjennom et vell av anekdoter, finner vi eksempler på den komplekse og sammensatte personligheten til Edvard Munch. På den ene siden den distré og upraktiske Munch, som koker kaffe på nyinnkjøpt kaffekjele uten å ta ut treullen kjelen er full av, og på den annen side den praktisk orienterte og svært økonomisk dyktige forretningsmannen med ønske om full kontroll over sin kunst og sin kunsts verdi.
Begge bøkene, som er skrevet og utgitt i forbindelse med utstillinger på Galleri F 15 og Punkt Ø, utfyller på forbilledlig måte Munchlitteraturen. At galleriet også kunne vise bilder som ikke er allment tilgjengelige, skyldes jo at Munchs produk-sjon var så enorm at det fremdeles eksisterer verk som er usette av offentligheten. Galleri F 15 og Punkt Ø skal ha stor takk for arbeidet med de to utstillingene og de to bøkene som ble gitt ut i forbindelse med utstillingene.