Strandsitteren artikler
De første bankene i Moss
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 24. november 2013
DE FØRSTE BANKENE I MOSS
Av Kjell Henriksen
Moss Sparebank ble opprettet første gang i 1826 (med stiftelses- dato 31. mars) som den syvende norske sparebank (tidligst ute var Christiania Sparebank i 1822). For- utsetningen for bankens tilstede- værelse var den fattige og tallrike håndverks- og arbeiderklasse og deres behov for en sådan inn- retning. Til å begynne med så det ganske lyst ut, men etter hvert ble innskyternes antall minimalt. Til gjengjeld, står det i bankens beretning, manglet det aldri lån- søkere. I januar 1832 ga de ansvar- lige opp.
Men i 1843 var tiden moden for et nytt forsøk: Da der til Gjenopret- telse af Moss Byes Sparebank er sub- skriberet saameget, at der er Grund til at antage Hensigten vil kunne opp- naaes, anmodes Subskribenterne om at møde paa Raadhuset Løverdagen den 10. Juni Kl. 10 Form. for at tage Beslutning om Sparebanken, med de Midler som ere subskriberede, bør sættes i Virksomhed, og hvis dette vedtages, da efter hvilke Love og Regler det bør skee, samt vælge de fornødne Bestyrere. Ligeledes ind- bydes enhver Anden, som vil yde Noget til denne nyttige Indretning.
Innkallelsen var underskrevet paa Formandskabets og egne Vegne av byfoged og magistrat David Vogt.
Og en rekke (eller 14, for å være nøyaktig) personer møtte frem for å gjenopplive den tidlig- ere nedlagte bank. De av den for- rige bank utarbeidede lover ble tatt i bruk med nødvendige foran- dringer. Forsamlingen valgte til direktører (styremedl.) nevnte Vogt, tollkasserer Anthon Scheel, kjøpmennene Chr. H. Bassøe, Chr. Fr. Lund og Carsten Smith, samt stadskaptein Mathias Gude.
Kjøpmann Henrich F. Berger påtok seg efter Anmodning at være Bogholder og Kasserer.
De ansvarlige for den nye ban- ken besluttet å sette åpningdato til lørdag 1. juli klokken syv om etter- middagen på Rådhuset. En Legion Laansøkere hadde visstnok allerede meldt seg (det viste seg imidlertid at kun fem personer søkte om lån åpningsdagen), men det spennen- de var jo om innskyternes antall ville stå i noenlunde forhold. Og starten var lovende nok — Carl Johans Hospital leverte hele 1.000 spesidaler, mens 50 andre innskyt- ere innbetalte vel 107 spesidaler.
Der gives tre Klasser i Sam- fundet, paa hvilke en Sparebank kan virke uendeligt godt, det er de egent- lige Arbeidere, Tjenerne og Haand- verkssvendene. En bradt Død spaa vi imidlertid Sparebanken, hvis den Tilværelse skal hvile paa det Haab, at disse af egen fri Drivt og Trang skulde indsende deres Smuler. Deres Blik er ikke saa uhildet og deres Smag ikke saa renset, at de ikke skulde tiltrænge en Spore udenfra. Borgerne i Moss hadde startet sin gode gjerning, men det meste sto igjen. Intet var jo lettere enn å ta sin lommebok og telle sine penger når man først hadde dem. Noget ganske andet bliver det, naar dannede og indflydelsesrige Mænd skulde rykke ud med alle de Midler, hvormed de personligen kunne indvirke paa deres Undergivne. Her er Knuden, bliver denne løst Tilfredsstillende, da for- mindskes Frygten for, at Sparebanken nu som forrige Gang snarlig skal have udspillet sin Rolle.
Alle driftsherrene i Moss måtte altså forsøke å påvirke sine ansatte dels ved gjentatte anmodninger om å bruke Den nyttige Indretning, dels ved f. eks. å gjøre til en betingelse for ansettelse at arbeideren ukentlig eller månedlig satte inn en ubetydelig Deel av sin arbeidslønn. Rett nok syntes hånd- verkssvennene å være et vildt Folk, en fri Nation, men merkelig ville det allikevel være om ikke en aktet mester skulde kunne bøie denne Slægt mod samme Maal. Svennene ville dermed kunne sette av et lite fond mot sin begynnende mester- stand, og Moss ville få ordentlige håndverkere!
Moss Sparebank ble godkjent ved høieste Resolusjon av 15. juni 1843 i overensstemmelse med inn- sendt plan. I denne het det bl.a. det de som have funderet Spareban- ken ikke var berettiget til å få inn- skuddene tilbakebetalt før ban- kens formue var fordoblet (para- graf 2), at denne innretnings for- mål var å motta små summer av personer av begge kjønn, særlig av arbeids- og tjenestefolk og gjøre disse Summer frugtbringende for Eieren (paragraf 4), at innskuddene ikke kunne være under ti skilling (33 øre) (paragraf 5) og at rente— 4% årlig — begynte å løpe etter oppnådde 100 skilling i innskudd (paragraf 6). Skulle noen ha behov for å ta ut sine egne innskutte midler, trådte andre regler i kraft. Beløp inntil 20 spesidaler (80 kr.) måtte varsles en uke før, beløp mellom 20 spd og 100 spd krevde fire ukers varsel og større beløp hele fire måneders oppsigelse, dog slik at ingen kunne ta ut mer enn 500 spd i kvartalet. I tillegg påløp ikke renter av beløpet i opp- sigelsestiden, og den enkelte inn- skyter kunne ikke si opp nye beløp før tidligere oppsagte var tatt ut av banken.
Gamle og sykelige, som søkte understøttelse av Fattigvesenet, ville være berettiget til å få doku- mentert sin eventuelle deltakelse iSparebanken, hvilket, som man formoder, burde virke fordelagtigen til Befordring af deres Andragende.
Indretningen bestyres af en Direk- tion, bestaaende af 6 Medlemmer, som gratis udføre deres Forretninger. Direksjonens medlemmer måtte verken direkte eller indirekte trekke fordeler av Indretningens Midler; dog hadde de lov å foreta innskudd i banken på lik linje med alle andre. Lån derimot var strengt forbudt så lenge de var styremed- lemmer, og heller ikke var det ak- septabelt å godta disse som endos- senter eller kausjonister på doku- menter utstedt til Sparebanken.
Vestre Øre var fra 1857 til 1886 stedet der Rygge Sparebanks innskytere måtte møte frem for å foreta sine innskudd.En direktør hadde plikt til, sammen med bokholder og kasserer, å være tilstede på de ugentligen bestemte Tider og Steder, ved Pengenes Modtagelse, Opsigelse eller Udbetaling.
I mange år var så banken alene på det lokale markedet, selv om nabokommunen Rygge fikk sin egen bank i 1857 med lokaler på Vestre Øre (bygningen brant ned i 1910) hos lensmann Fr. Røyem. Men i 1886 fikk Moss Sparebank konkurranse på hjemmebane — Rygge Sparebank flyttet ultimo april til Kongensgate 23, da eiet av verkseier Otto Hjersing.
Nevnte to banker var jo spare- banker, og mange mente at nær- ingslivet i Moss også hadde behov for en egen forretningsbank. Tan- ken var ikke ny. Ideen var fremme i begynnelsen av 1880-årene og også senere: Om Ønskeligheden og Betimeligheden af Privatbank (dvs. forretningsbank) i en by med Folke- mængde og Omsætning som Moss har det ingen Gang hersket synderlig delte Meninger. Men specielle og, som det vist sig, forbigaaende Omstendig- heder har tidligere stillet sig hind- rende...for Realisationen for et saa- dant Foretagende...
Imidlertid mente mange at byens forretningsdrivende nå gikk mot bedre tider, og da var behovet stort for en privatbank som kunne støtte disse økonomisk og ta den nødvendige risiko. Og samtidig gikk det rykter på by'n om at en nystartet hovedstadsbank syslet med planer om etablering i Moss. Det gjaldt å skynde seg...
I tillegg mente naturligvis de potensielle stiftere at en privat- bank kunne bli et rentabelt fore- tak. Og de potensielle stiftere hadde sitt utspring i en penge- og med- lemssterk sparekasse, som het Samhold, opprettet få år tidligere. De ca. 100 medlemmene forpliktet seg til å skyte inn 5 kroner pr. måned, og den "uoffisielle" tanke bak var at dette beløpet skulle anvendes som grunnfond til en privatbank.
Ved en ekstraordinær og meget godt besøkt generalforsamling i Samhold den 17. november 1896, vedtok de fremmøtte en forand- ring av vedtektene, slik at det enkelte medlem kunne få anvende et visst beløp av innskutt kapital til aksjekjøp i en privatbank i Moss. På møtet tegnet samtidig en rekke av de tilstedeværende seg for aksjer i den påtenkte bank.
Først i slutten av samme måned kom selve innbydelsen til Oprettelse af en Privatbank i Moss. Innbyderne gjorde der rede for sine grunner til stiftelsen, bl. a. at de på stedet allerede etablerte sparebanker (Moss Sparebank og Rygge Sparebank), ikke påtok seg alle de banktjenester næringslivet trengte. Dermed søkte også bedrifter utenbys.
I statuttene var maksimal åp- ningskapital satt til 400.000 kroner, men minimumskapitalen på 250.000 kroner var allerede tegnet i Moss og omegn. Av de nevnte
400.000 kronene, ble 40 prosent eller 160.000 kroner innbetalt.
En rekke av byens mer frem- tredende menn var blant innbyd- erne. De som var mest aktive og således kan regnes som "Privat- bankens fedre", var i første rekke kjøpmann M. Christoffersen, lens- mann K. A. Olsen, kontorsjef Sig- urd Haslum, bryggeribestyrer Nils Hoel og amtsfullmektig (senere borgermester) Oscar Værnø.
Det nødvendige beløp ble raskt inntegnet, og allerede 28. desem- ber 1897 avholdt den nystiftede privatbank sin konstituerende generalforsamling med bryggeri- bestyrer Hoel som dirigent.
Moss Privatbank leide lokaler i en bygning tilhørende Moss Bryggeri. Senere kjøpte banken gården og bygget den om til herregårdsstilen med søyler bygningen fortsatt har.
Den nye låneinstitus- jonen fikk navnet Kreditbanken i Moss, lokaler i Torvgården, og den åpnet for publikum 17. juni 1918.
Etter sistnevnte etablering hadde da småbyen Moss med om- egn hele tre sparebanker og to for- retningsbanker. Men slik skulle ikke situasjonen bli lenge. I 1924 fusjonerte de to forretningbankene eller det er vel mer korrekt å si at Kreditbanken gikk inn i Moss Privatbank. Tidene var generelt vanskelige for norsk næringsliv inkludert bankvesen, og i tillegg hadde den lokale Privatbanken problemer med sin største kunde: Moss Værft.
Styret valgte disponent Johan Haslum ved Cellulosefabrikken til formann, mens tidligere nevnte Hoel ble viseformann. Og styrets første oppgaver var å ansette nødvendig personale, samt finne passende lokaler. Kravene var ikke så store: Banklokale, be-staaende af 2 à 3 rummelige Værelser med brandfrit Rum, beliggende i Forretningsstrøget, ønskes leiet...
I januar 1897 ansatte Privat- banken sin første banksjef. Den valgte, ca. 40 år gamle H. S. Hen- chien, var en av innehaverne av et bankierfirma i Kristiania. Også andre stillinger måtte besettes. En kombinert kasserer- og bokholder- post kunne lønnes med inntil 2.500 kroner årlig, mens en assistent med gode språkkunnskaper nok ikke kunne påregne mer enn 1.000 kroner for samme tidsrom. Amtsfullmektig Oscar Værnø, en av stifterne, fikk stillingen som kasserer/bokholder.
Like etter var leiekontrakten om banklokaler på plass. Privat- banken leide værelser i Moss Bryggeris gård på Torvet, der den overtok butikklokalene etter kjøp- mann H. Juell Beck.
Den 1. mai 1897 kunne så Aktieselskabet Moss Privatbank starte sin virksomhet: Banken mod- tager Penge til Forrentning paa Sparebankvilkaar [som da var 3,5 prosent p.a.] og paa Folio samt ud- fører forøvrigt alle Arter af Bankfor- retninger. Banken holdes aaben fra Kl. 10 - 2.
Etter denne bankopprettelsen burde vel imidlertid markedet være tilfredsstillende dekket i Moss og omegn i overskuelig fremtid — men nei. Moss herred, det senere Jeløy herred, hadde jo naturligvis også behov for en egen bank. Det tok litt tid før finan- sieringen kom på plass — kom- munen skjøt inn kr. 2.900 mens 28 andre bidragsytere bidro med res- ten til et grunnfond på kr. 5.180. Ved kgl. resolusjon av 9. mars 1912 fikk da Moss Herreds Spare- bank konsesjon til drift, og banken åpnet sine dører 1. januar 1913.
Men fortsatt manglet visstnok noe: Det er i Moss kun 1 privatbank. Med den raske utvikling handel og industri i byen og dens omegn i den senere tid har hatt, mener man, at det vil være behov for en ny bank i byen, og denne vil bli til held for forretningslivets trivsel og videre
Men sammenslutningen hjalp ikke, og i januar 1925 kunne byens befolkning lese at Man beklager at maatte meddele, at Moss Privatbank fra idag foreløpig har stanset sine Utbetalinger og søkt sig ind under offentlig Administration...
Verken Moss Værft eller den fusjonerte banken lot seg redde, selv om det lokale næringliv for- søkte begge deler. Men på ruinene av Moss Værft oppsto Moss Værft & Dokk, og som et alternativ til Moss Privatbank opprettet lokale interessenter en ny forretnings- bank — Moss og Oplands Bank (eller bare Oplandsbanken), som overtok Privatbankens tidligere lokaler.
Men tiden løp etter hvert fra de små lokale bankenheter. I 1950 besluttet de styrende organer i Moss Sparebank og Jeløy Spare- bank (ovenfor nevnte Moss Her- reds Sparebank) å slå enhetene sammen, organisert slik at den sistnevnte bank gikk inn i Moss Sparebank. Sammenslutningen fant sted fra 2. mai 1951, og Jeløy Sparebanks lokaler i Kongens gate ble deretter tatt i bruk som filial til Moss Sparebank. Fra dette tidspunkt hadde Moss således to sparebanker og en forretningsbank, og slik var situa- sjonen fortsatt da de to riksbankene DnC og Christiania Bank og Kreditkasse omtrent samtidig kastet sine øyne på vår lille by i 1957. Men utviklingen fra dette tidspunktet får bli en annen his-torie ved en senere anledning...