Strandsitteren artikler

Verft- og gasstankerbyen Moss

Av Ole Peder Kjeldstadli

En av Østlandets sterkeste bransjer på 1900-tallet var skipsbygging. Der sørlandsbyene hadde dominert skipsbyggingen i treskutealderen, hadde nye områder overtatt hegemoniet innen stål, damp og motor. Fra slutten av 1800-tallet var byene rundt Oslofjorden preget av store skipsverft, hvor det ble bygget og reparert jern- og stålskip. Fram til 1970-årene lå verftsindustriens nasjonale tyngdepunkt i kransen av byer rundt Oslofjorden.

Verftene rundt Oslofjorden hadde blitt kraftig endret siden slutten av 1940-årene. Alle spesialiserte seg på å bygge tankere i forskjellig størrelse for transport av råvarer i det internasjonale markedet. Kort sagt kan man si at verftene nå ble kompliserte fabrikker for bygging av store stålskrog. Verftene ble organisatoriske kjemper, med store arbeidsstokker og avanserte utviklingsavdelinger hvor ingeniørene tenkte ut nye løsninger.

Gasstankere fra Moss
Også Moss var delaktig i denne utviklingen. Ved Moss-Rosenberg Verfts utviklingsavdeling i Moss utviklet ingeniørene metoder for transport av flytende gass, såkalte LNG- og LPG-skip. Metoden ble internasjonalt anerkjent, og ennå i dag er de fleste gasstankere i verden bygd etter metodene som ble utviklet ved ingeniøravdelingen i Moss.

Moss Verft ble imidlertid lagt ned i 1986 etter over 100 års eksistens som storverft, og fire etterkrigstiårs voldsom ekspansjon som et av landets ledende verft, fra 1962 eid av Kværner. Utviklingen av nye skipstyper som LNG-tankerne har sikret «Værven» i Moss en fremskutt plass i verfts- industriens historie. I samarbeid med Moss by- og industrimuseum er historien også godt dokumentert.

«Vogteværven»
Historien om Moss Verft fortelles oftest med start i 1870, da «Vogteværven» J. & J. H. Vogt, Moss Skibsværft, ble startet av tvillingene Johan og Jørgen Hermann Vogt, derav navnet «Vogteværeven». Det hadde naturlig nok vært både reparasjon og skipsbygging flere steder i fjordbyen Moss også før det, men det moderne skipsverftet vokste fram av

Framnes 3 ble bygget i 1908 og var ferdig restaurert i 2012

Værven» - som også ble det lokale navnet på verftet opp gjennom skiftende eierkonstellasjoner og offisielle navn, med Moss Rosenberg Verft som det siste. Det skjedde etter fusjon med Rosenberg i Stavanger i 1970.

Det første skipet som ble bygget, het «Lyn». Det var en skonnert på 155 registertonn. Man kan snakke om epoker av utvikling for verftet i Moss. Det ble drevet utviklingsarbeid fra starten, og i 1872 ble det første dampskipet bygget. Det var «D/S Moss», et skip på 288 tonn.

Seil, damp og motor
Skipsbyggingen i Moss omfattet seilskuter og dampskip av ulik størrelse. Dette kan deles inn i epoker. Fra 1870 til 1898 ble det bygget seilskuterbygget i tre. I perioden fra 1888 til 1927 bygget man dampskip av stål med kullfyring. Neste periode fram til 1965 ble det bygget lasteskip, hvalfangere og ferger, alle drevet med dieselmotorer. Fra 1967 til nedleggelsen i 1986 ble det bygget gasstankere.

Etter 1945 hadde Norge stort behov for tonnasje både som erstatning av tapte skip og etterslep på vedlikehold og nybygg som følge av 2. verdenskrig, og som følge av ekspansjon i ulike næringer. For Moss Verft ble både hvalfangstekspansjonen på 1950-tallet og oljeindustrien etter 1970 viktige.

204 skip fra Moss Verft
Gjennom årene ble det bygget en rekke kjente båter i Moss. «Eneren» het en hvalfanger som ble levert i 1952. Den var da Europas hurtigste hvalfanger. Et par år før ble forskningsskipet «G.O. Sars» overlevert til Fiskeridirektoratet. Verftet i Moss leverte i alt 204 skip etter at den offisielle registeringen startet i 1908.

Første registrering var fergen «Framnæs 3» som gikk i rute mellom Framnæs brygge ved Skillebekk i Kristiania og Dronningen og Oscarshall på Bygdøy. Det ble bygget i alt fem Framnæs-ferger i Norge fra 1898-1914. «Framnæs 3» var bygg nr. 1 ved Moss Verft i 1908. Ifølge verftets leveringsbeskrivelse, som er funnet i Riksarkivet, er den «I alle Dele høist moderne og elegant utstyred».

«Framnæs» er restaurert
Under 1. verdenskrig ble fergen overflødig og solgt til Christiansund Dampbaadsamlag i 1916, året etter seilte den til Kristiansund rundt kysten for egen maskin. Etter å ha kjørt som sundbåt i 34 år ble den tatt ut av trafikk 20. februar 1951 som den siste sundbåten som var drevet med damp.

Som en kuriositet kan det nevnes at «Framnæs» på slutten av 1950-tallet ble solgt som lekter til Rørvik i Nord-Trøndelag. 2003 ble det besluttet å gjenoppbygge båten under ledelse av Stiftelsen Framnæs. Den ble tatt i bruk 16. juni 2012 etter gjenoppbygning av den opprinnelige fergen fra 1908 med utstrakt bruk av originaldeler. Også den opprinnelige dampmaskinen er restaurert, den brukes imidlertid bare til demonstrasjon, fergen selv drives av en dieselmotor.

Bastø-ferger
I 1930-årene og inn mot krigsårene skjedde det en stor utvikling. Alpha begynte å samarbeide med Moss Værft & Dokk, og Værven bygde mange av de ferjene som har trafikkert over Oslofjorden. En av milepælene skjedde i 1934, da selskapet fikk overlevert DS Bastø. Fartøyet kunne ta hele 400 passasjerer og 18 biler. Fergen ble solgt til Kristian Ravns ferjerederi i 1952 og registrert i Narvik som «Røtinn». Hun ble deretter overført til AS Nord- Ferjer i 1961.

I 1970 ble fergen solgt til et italiensk rederi, og den eksisterte fremdeles i 2009 under navnet «Vulcano». I 2011 ble den sendt til Tyrkia for opphugging.

Det var tradisjonelle motorskip for passasjertrafikk i kystrute og lasteskip som etablerte Moss Verft som et av landets ledende. Etter at Kværner kjøpte verftet i 1962 ble den skipstekniske kompetansen utviklet i tett samarbeid med Kværner i Oslo som igjen hadde tette forbindelser med utviklingsmiljøene på NTH. Dette førte til at det skjedde banebrytende teknologiutvikling ved Moss Verft, hvorav tankkonstruksjoner for kjemikalier og flytende gass (LNG) er de mest kjente. Over 50 av de nær 200 byggenumrene ved verftet var LNG- eller kjemikalieskip.

Verftet midt i Moss ekspanderte stadig. Etter 1945 ble i alt 84 skip (lastebåter, tankskip, bulkskip, bergingsdampere og hvalbåter) bygget i Moss, og bedriften ble etter hvert verdenskjent for sine 50 gass- og kjemikalieskip. Værven satte sitt preg på Moss og var i 1975 byens største bedrift med 1068 ansatte.

To beddinger
I 1970 hadde det to beddinger for skip på henholdsvis 25000 dwt og 10000 dwt. Tre kraner med 50 tonns løftekapasitet, og inne i den store sveisehallen på 4000 kvadratmeter var det to kraner som kunne løfte 50 tonn hver. For Kværner-verftene både i Norge og etter hvert i utlandet betydde ekspertisen og det teknologiske forspranget at en stor andel av ordrene for verdens gass- og kjemikalietankflåte gikk til Kværner. Så sent som i 2003 var halvparten av verdens gasstankerflåte av Moss Rosenberg-typen, enten bygd ved eller lisensiert av Kværner-verft. De høyt spesialiserte skipene fortsatte å finne kunder inn i 1980-årene. Men I 1985 begynte varsellampene å blinke for Kværners norske verft. At overskuddsforetaket Moss Verft ble fusjonert med Kværner-verstingen Fredrikstad Mekaniske i 1985, dempet ikke pessimismen.

Jernbanefergen Öresund var det siste skipet fra Værven.

Nedgang for alle i 1980-årene
På denne tiden var det stor ordretørke på verdensmarkedet for skip, noe hele den norske verftsindustrien merket. Nesten alle de klassiske norske verftene forsvant i løpet av 1980-årene.

Høsten 1986 var ordrebøkene tomme også i Moss. Verkstedet hadde da 970 ansatte, og etter vedtaket om nedleggelse ble antallet redusert: Først til 550, deretter til 240. Av disse var 170 medlemmer i Verkstedklubben. Noen ble overført til Fredrikstad, men stort sett var det lediggang, og bare to år senere ble all virksomhet i Fredrikstad avviklet. Full stopp fra 1. juli 1988.

Den siste – et tapsprosjekt
Jernbanefergen «Øresund» ble det siste skipet som forlot beddingen i Moss, og det med tap på nesten 65 millioner kroner. Kværner fortsatte virksomheten på deler av området, men da mer som underleveranser til industri- og offshorekontrakter i Kværner-systemet. Etter hvert fikk Aker Kværner Moss kontrakter verdt over hundre millioner for leveranse av stål. 

Moss Verft ble lagt ned ble eiendommen fristilt til annen type næringsvirksomhet. I desember 1999 ble hele eiendommen solgt til Merkantilbygg AS som i dag driver Jeløy Strandpark, nå skiftet til Moss Næringspark Jeløy.

Aker Solutions AS avdeling Moss er ble registrert 10.04.1997. Aker Solutions er et internasjonalt oljeserviceselskap som leverer ingeniørtjenester, fabrikasjon, teknologiprodukter, vedlikehold, spesialisttjenester og totalløsninger til oljeindustrien.

Verftets navn gjennom tidene:
1870: J&J.H Vogt, Moss Skibsværft 1898: A/S Moss Værft
1927: A/S Moss Værft og Dokk
1961: Kværner Brug A/S kjøpte samtlige aksjer i Moss Værft og Dokk
1969: MVD kjøpte samtlige aksjer i Hartvig Andersen Elektriske Byrå A/S (HAEB A/S – skiftet navn til Kværner Elektro A/S i 1988
1970: MVD overtok eiendommer og anlegg av A/S Moss Rosenborg Mekaniske Verksted i Stavanger

1972: Kværner-Thune Varmeteknikk ble integrert i Moss Rosenborg Verft A/S (MVR) En by av deling for varmeteknisk industri og skips utstyr ble opprettet.
1979: Kværnerkonsernet og det finske statseide sel skapet Neste OY stiftet partrederiet NEMO, MRv 60 % og Neste OY 40 %.
1980: Kværner Industrier A/S overtok rederiet A/S Dido
1980: MRV kjøpte ALI Installasjon A/S
1982: MRV opprettet felleskontor i Oslo for ledelse av selskapet.
1986: Verftene i Moss og Fredrikstad ble slått sammen. Nytt navn ble: Moss Fredrikstad Verft A/S
1988: All virksomhet i Fredrikstad ble avviklet.
Full stopp fra 1. juli 1988.
1988: Ringen sluttet i navnespørsmålet for mossebedriften. Nytt navn: Moss Verft

Kilder: http://www.industrimuseum.no/artikler/ skipsverft
Verkstedklubben ved Moss Verft, 1976

• Forrige
• Neste