Strandsitteren artikler

Skarmyra - en bydel med stor byhistorisk interesse

Skarmyra - en bydel med stor byhistorisk interesse

Av Arild Johnsen

Skarmyra på 83 dekar/mål ble kjøpt i 1908 for 52 000 kroner av Moss kommune som bolig-område. I dag avgrenses bydelen av Klostergata, Løkkegata og Høyenhaldgata. Bebyggelsen i Løkkegata og Byfogd Sandbergs gate er av eldre dato. Skarmyra har en lang historie som utmarksområde fra midten av 1700-tallet. Bernt Anker, som eide Moss Jernverk, kjøpte området i slutten av 1700-tallet av Jens Gerner og solgte det videre i 1802 til Peder Herfordt. Han brukt myra som tipplass for store mengder jord og sand. Kommunen kjøpte området av Matias Gude.

Plankart over Moss bys eiendom Skarremyren i 1909. Utført av Moss statsingeniørkontor.

Kommunens kjøp
Det forelå en bred innstilling fra en komité som var nedsatt av formannskapet. Et kort utdrag av komitéens innstilling til formannskapet av 24. januar 1908:
Ideene bak planleggingen var at «Man anser nemlig med rette anskaffelser av egne hjem – hus og have – for et uvurderlig middel til at knytte befolkningens interessenærmere til stedet og gjøre forholdene fastere. Der vil skape harmoni og velvære, idet man fremmer kjærlighet til hjemmet og styrker familielivet og derigjennom mot-arbeider gatelivet og restaurantlivet og mange fordervelige virkninger. Da de folk som har størst trang til at grunde sit eget hjem vil danne den solideste del av stedets befolkning»

Lekeplassen var byens første kommunale idrettsplass

Planleggingen og utbygging
Det var stadsingeniør Stabel som var planlegger for denne bydelen som vist på etterfølgende parselleringskart/reguleringsplan av mai 1909. Her ble byggekomitéens føringer lagt til grunn. Kartet viser en klar og ryddig kvartalsstruktur som ble knyttet til Klostergaden. Planen inneholdt en fast byggelinje og et bredt fortau avgrenset mot gaten med en steinsatt hulkil/rennesten. Tomtene var på 0,4-0,9 dekar og ga plass til hus, uthus/utedo og noen epletrær. Tomteprisen var fra 1.200 til 1.800 kroner. I stor grad var det funksjonærer, lærere, politifolk og selvstendige næringsdrivende som kjøpte tomtene.

Fra 1910 kom det fart i boligbyggingen. I 1920 var området stort sett ferdigbygget. Kvartalene mellom Markveien og Fjellveien mot Høienhaldgaten som til å begynne med var regulert til «folkehaver», hvor det var parseller hvor folk kunne dyrke grønnsaker, ble omregulert til boliger i 1930-årene i datidens funkisstil.

Plass for fest og jubileer
På Skarmyrfjellet ble det i 1914 plantet en eik til minne om at det var 100 år siden Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll. Bytårnet ble reist til Moss bys 200-årsjubileum som kjøpstad i 1920. Byggesteinene til tårnet ble hugget ut fra Fjellveien, som da også ble rettet ut. Lekeplassen var byens første kommunale idrettsplass. Om vinteren var den ofte islagt for skøyting og konkurranser.

Sletten syd for Skarmyrfjellet –
med et naturlig amfi – ble regulert til festplass, noe den hadde vært siden 1840-årene. Dette var i mange år før barnehagen trengte mer plass, samlingsplassen etter 17. mai-togene. Noen år ble også byens 17. mai-fest etter barnetoget holdt på Sandløkka. Nå foregår den i Nesparken.

En stor begivenhet i Skarmyras historie fant sted i 1937 da Moss Handelsstands Forening arrangerte en stor utstilling i forbindelse med sitt 50-års-jubileum. Kong Haakon VII var til stede og åpnet utstillingen. Både Sandløkka, Skarmyrfjellet og Festplassen var utstillingsområde. I løpet av sommeren var nær 300 000 mennesker innom for å se utstillingen «Moss – Oslofjordens industrisentrum». I 2017 blir det markert at det var 80 år siden utstillingen ble gjennomført.

Konklusjon
Skarmyra ble regulert etter den tids havebyidealer og bygget ut med en kvadratisk gatestruktur. Bebyggelsen fikk også meget høy kvalitet først som flerfamiliehus og etter hvert som eneboliger. De kvaliteter som har preget området fra den første regulering og utbygging gjør sitt til at områdets rehabilitering, som har pågått det siste 10-20 årene, har videreutviklet Skarmyra til å bli et av byenes mest attraktive boområder.

Kilder:

Formannskaps Sag NO. 5.1908. Ang.Indkjøb af dele af Skarremyren.

Artikkel av Fredrik Th. Bolin i en boligavis ad, Salg av Scharres gate 7.

En utstilling i Moss by- og industri museum «Funkis i Moss».