Strandsitteren artikler

Kambo skole

KAMBO SKOLE

av Solveig
Haug Urdal

Følgende artikkel ble skrevet til Kambo Skoles 100-års jubileum i 1991 og utgitt i Jubileumsavisa som ble utgitt i anledningen.

Det står i Håvamål: Betre byrdi du ber ikkje i bakken, enn mannavit mykje. D'er betre enn gull i framand gard; vit er vesalmanns tøyst.

keliggjort på en organisert måte. Det var i Landsskoleloven av 1739. I de fleste kunnskap. skolen skulle være den ordinære skoletypen, omgangsskolen unntakelsen.

Folkeskoleloven av 1889 gav kommunene nye forpliktelser og stor grad av selvstyre når det gjaldt undervisning og læreranset- telser. Det ble forsatt bare tolv ukers lovbefalt undervisning, men den kunne utvides til 15 uker (nå er det 38 uker). En viktig endring med Lov om folkeskoler var at fagkretsen ble utvidet med samfunnslære som tillegg til historieundervisningen og så vidt mulig med ferdighetsfagene håndarbeid, kroppsøving og tegning.

På Kambo hadde barna hatt sin første skolegang på Gamlegården på Kambo hovedgård, et hus som kan dateres sognet omkring senere Jeløy kommune) den 20. oktober 1890 bestemte "I væsenets utbedring: For Kambo Kreds opføres et Skolehus der indeholder undervisningsrum av den for Kredsen fornødne størrelse, samt et beboelsesrum". En måned senere ble det bestemt at huset skulle ligge på eiendommen Nøkkeland.

For tomten skulle det betales en årlig leie på kr. 2,00 (det viser seg på tinglysningspapirene fra 2. januar 1892 at avgiften til M. Peterson og Søn var blitt hevet til 4 kroner). Tegningen ble utformet, og den ble endelig lå var begge på kroner 4.900. Den 8. august 1891 ble Nøkkeland skolehus i Moss landsogns kommune assurert åring, Moss kommunes eldste skolehus i tre. Det har ikke vært mulig å finne lokalavisomtale av den høytidelige innvielse, men det må ha vært litt av en merkedag i bygda: Eget skolehus.

Den aller første protokollen finnes heller ikke, men så langt tilbake som til skolestart i mai 1897, er alle undervisningsberettigede barn i "Kambo skolekreds" innskrevet i "Hoved- bogen".

De første 10 årene hadde skolene på Kambo og Gashus fel- les lærer, og det var hybelrom på skolene. Den første lærer ved Kambo skole var i følge kildene Nils Ree, og fra han kan det trekkes en direkte linje til jubi- leumsåret 1991: Hans tippoldebarn er Fredrik Magnussen i 4. klasse! Nils Ree var født i 1858 i Breim i Nordfjord, og han tok sin seminaristutdannelse i Tromsø. Etter to år nordpå flyttet han til Gashus. 1877 er det skåret inn på ferdaskrinet som han benyttet da han vandret mellom Kambo og Gashus. 1 1903 het læreren Elling Reme, og etter han kom Vilhelm Høviskeland. Maren Svendsen, som bodde på Nøkkeland, var håndarbeidslærerinne.

I en karakterbok fra 1901 kan vi se at elevene fikk tallkarakterer fra 1 (udmerket godt) til 6 (slet); de fikk hovedkarakter og karakter i flid og oppførsel. Dessuten ble de rangert pr. nummer etter skole- dyktighet. Fagene i første klassen (3 årskull) var: kristendomskundskab, norsk (læsning), regning, skrivning og jordbeskrivelse. I andre klassen (4 årskull) kom historie, naturkundskab, tegning og haandarbeide i tillegg. Hjemmene måtte selv kjøpe skole- bøkene den gang. Fritt skolemateriell kom senere. På grunn av dette forholdet har noen hjem kunnet oppbevare alle skolebøkene fra den første tid ved Kambo skole: Sverdrups katekismus, Vogts lille bibelhistorie, Nordahl Rolfsens Læsebog, Nicolaisens Regnebog for landsskolen, skrivebøker og forskriftsbøker. Avskriftssetningenes innhold var oppbyggelige den gangen:
"Døm andre skaan- somt – strengere dig selv, men aldrig, aldrig noen du fordømme",

"Det at tænke gjør stor, det at føle gjørrig", "Den som ikke vil lyde, maa lide". Eksamen i begynnelsen av århundret besto i muntlig høring hvor både presten, kretsformannen og foreldre kunne være til stede, en høytidelig og spennende
dag.

Det var også en meget vanskelig periode ved Kambo skole i begynnelsen av dette århundret. kretsen ønsket å få oppsagt læreren, P.P. Hammer, gjerningen, og de sluttet å sende barna sine til skolen. Læreren en. Lærer Hammer var vel også fortvilet over sin sykdom og aksjonen. Han vandret omkring i skolestua og tilsynelatende holdt skoletimer uten barn. Omsider fikk han avskjed.

Den dyktige underoffiser Grimsrud overtok som vikar, og senere kom lærer Olav Bjørkum, en meget avholdt person. Et brev fra 27. august 1917 viser at avtale var inngått med lærer Bjørkum om at han også skulle hogge ved, legge i ovnen og renholde skolen for kr. 250,- i tillegg i årslønnen. Frøken Drage- land het lærerinnen på denne tiden.

En fast lærerbolig på Kambo hadde vært en viktig sak i den politiske debatt i Moss herred i årene omkring 1915, og resultatet ble ny, staselig lærerbolig fra 1917. Elektrisk strøm ble også lagt inn i laererboligen, som et av de første hus som fikk den luksus på Kambo. Lærerboligen ble revet i 1985 for å gi plass for den siste ombygging av skolen. Men det gamle skolehuset fra 1891 står der altså den dag i dag, likeens det nødvendige
tilbygget mot øst fra 1921. Godseier Wankel hadde gitt en fire mål stor tomt til skolen .

Det ble dermed også lagt inn vann på skolen. Lærer Hammer hadde i et brev fra 1915 påpekt overfor skole- myndighetene at vannforsyningen ved skolen var påklagelig. Brønnen var ikke ren, alt vann måtte bæres inn, og en bøtte med jernøse var felles drikkekar for alle. På en tid da den smittsomme tæringen var den sykdom som voldte de fleste dødsfall, var dette helt uholdbart. Skolen var blitt 4-delt fra og med skoleåret 1919-20. Det var blitt mange flere barn ved skolen (48 elever 1918-19) pga. de store etableringene på Kambo: Mølla og bilfabrikken.

I slutten av 1920 årene ble først Anne Katrine Veel og deretter Sverre Skaug ansatt som de nye lærerkreftene, og da de ble værende i henholdsvis 40 og 30 år knytter manges skoleminner seg nettopp til disse to markante personene. Det var orden og disiplin som rådet, man gikk på skolen for å lære og for å skape et solid grunnlag for framtiden. Men frikvarter er jo også en del av en skolehverdag, og lekene ser ut til å ha gått igjen gjennom årtiene: palla, vippe pinne, ball i hatt, slåball, ballspill på skuret, klatring i taustativet. Den gang som nå var det mye artig å finne på til alle årstider, for Kambo-skolen hadde og har et nærmiljø uten like, fjell og skog, jorder, stier og blomsterlunder. En fin illustrasjon er innskriften på den gamle skolefanen "Her er sommersol nok, her er sædejord nok".

Også gjennom krigsårene gikk skolegangen stort sett normalt. Det var snakk om at skolen ville bli rekvirert av tyskerne, men det ble aldri noe av. Den var stengt en kort periode, men det kom av mangel på brensel. I begynnelsen av krigen ble det også drevet skomakerundervisning. Middel- skolen i Moss var stengt, og de unge skulle beskjeftiges. Nyttig lærdom, sier de elever som erfarte dette. Lærer Skaug stod for tysk- undervisningen under krigen, men med freden i 1945 "switched" han raskt over til engelsk, og dermed ble Kambo-elevene kvali- fisert til opptak ved realskolen i Moss med full fagkrets. Lærer Skaug, som også var aktiv Milorg. mann under krigen, torde å markere 17. mai likevel. Den dagen dro elevene på skogstur til Ungerholdt, og der var det flaggborg, tog og sang. På skolen var det en tid radiosender og ammunisjonslager, men elevene visste intet om dette. De merket krigen og rasjo- neringen på at det ble delt ut tran, og etterpå spiste de ertersuppe eller havresuppe med samme transkjeen. Et lite velsmakende minne! Når det var flyalarm,
gjaldt det å løpe fortest mulig til tilfluktsrom- met, bygget av tømmer og torv langs muren mot øst.

I etterkrigstiden var det også trange tider, men skoleturene var fantastiske: til Drammen, Hamar, Lillehammer - ja like til Bergen. Mange utlodninger av sløyd- og håndarbeidsprodukter gav penger i reisekassa. Etterkrigstiden satte nye krav både til utstyr og hygieniske forhold ved en skole. Skolen ble ombygget i 1960-61 og fikk toaletter og gymsal. Mange nye lærerkrefter gav skolen en markant profil også etter at lærer Skaug sluttet i 1955 og frøken Veel i 1966. Elevtallet økte, og skolen ble fulldelt f.o.m. skoleåret 1968- 69.

Det har vært mange lærere ved skolen fra 1955 og fram til i dag, og her nevnes de som har undervist et antall år i dette tids- rommet: Carl E. Wang, Ingebjørg Wang, Arne Ulevolden, Margot Roksvåg, rektor
Bjørn H. Hansen, Aster Olsen Bogetun, Erna Randem, Morten Svenkerud (lærer ved skolen i 21 år), Unni Bendixen, rektor Ragnar Henriksen, Dagrun Fledsberg, Gunnar Otto Alfsen, Kari Kase og Eldbjørg Løland. Lærere som er ansatt ved skolen i jubileumsåret er: Inger Johanne Arnesen (alles LULLE, om har vært ansatt siden 1960), Vibeke Nielsen (ansatt fra 1971), Ellen Olavesen, Brit Olsson, Svein Ossum, Liv Betty Erøy, Turid Lundby, Tore Kvalvik, Anders Hansen, Dagrun Jørgensen, Turid Molteberg og rektor anno 1991, Thor Espenes.

I gamle dager var det som nevnt læreren som hadde det meste av vaktmesterfunksjonen. Dertil kunne det være ansatt vaskehjelp. Alle vil ha fine minner om de mange vaktmestere fra Fritjof Jensens tid i 1950-årene, viktige og dyktige personer som har hatt stor betydning for skolens sosiale liv.

Kambo skole har fulgt med i den pedagogiske utviklingen i løpet av disse hundre årene. Skolen ble igjen ombygget i 1985- 86, og den er i dag en blanding av gammelt og hypermoderne. Så- ledes innførte
skolen et nytt sosial pedagogisk opplegg for undervisningen f.o.m. skoleåret 1989-90: aldersblanding. 1., 2. og 3. klassin- ger er blitt satt sammen i 3 nye klasser, tilsvarende vertikal deling er det for de 3 øverste
årskullene. Skolen er nå inne i 2. år av denne forsøksordningen. Skolen har satt seg følgende langsiktige mål for arbeidet sitt: "Elevene skal lære å ta ansvar for å ha plikter i for- bindelse med egen læring, prak- tiske oppgaver og det sosiale miljøet". Da kan de hundre år sammenfattes med det som synes å ha vært alle årtienes motto ved Kambo skole:
GJØR DITT BESTE

• Forrige
• Neste