Strandsitteren artikler

Med lov skal landet bygges

ÀT LÒGUM SCAL LAND BYGGJAST...
Med lov skal landet bygges. . .

Av Bjarne Logstein

Frostatinget i Trøndelag var virksomt i cirka 1000 år, fra 5-600 tallet e. Kr. (Jernalderen) til ca. 1550. Selve tingstedet var ved den flotte Tinghaugen, som i dag ligger på Lògtún (Lovtunet) gårds grunn på Frosta.

Tinget var et såkalt allsherjar- ting (alle krigeres ting). Det ble holdt en gang i året, med start på Petersmesseaften, den 28. juni.

Tinget hadde både en lov- givende og dømmende funksjon. Det skulle gi lover for Trændalòg (Trøndernes lovområde), og det skulle avsi dommer i enkeltsaker. Det virket også som en slags høyesterett over de mer lokale tingene på Lade, Værnes, Haug, Mære, Alstadhaug og Sakshaug.

Det var bare tre andre slike overordnede ting på den tiden, nemlig Gulating i Sogn, Borgar-
ting i Sarpsborg og Heidsævis- ting/ Eidsivating i Eidsvold. (Heidsær er det gamle navnet på Mjøsa.)

Tingets lògsògumadr (lovsige- mann) sto på en stein eller også på ei hylle i berget bakenfor, når han ropte ut kunngjørelser og resiterte lovtekstene.
Bonde-samfunnet var lagdelt. Det kostet mer i bøter å forulempe en høytstående enn en lavere- stående person. En herse var en slags høvding. Han eide ofte den gård og grunn som det hedenske gudehovet sto på. En hauld var en odelsbonde av stor ætt. Hans slekt hadde sittet med gården i "uminnelige tider", dvs. i minst fire generasjoner. En årboren mann var nest etter haulden. Han satt på annen jord enn odelsjord. En rekstegn var gjerne leilending. Løysingen var en frigitt trell. Trellen og trellkvinnen hadde ingen rettigheter, men ble nær- mest betraktet og behandlet som husdyr.
Kong Håkon den gode Adel- steinsfostre møtte på Frostatinget på 940-tallet. Han prøvde da å få bøndene til å ta den kristne tro. Men bøndene ropte høyt at det ville de ikke, da ville de heller velge en ny konge. Sigurd jarl ba
nå kongen om å ikke legge seg ut med tinglyden, "siden det er i Trøndelag at landets største styrke finnes". Kongen bøyde nå av, og trakk seg tilbake med uforrettet sak.

I 997 var kong Olav Trygg- vason på tinget. Også han prøvde å kristne trønderne, men mot- standen var stor. Men da han med list drepte bøndenes fører, Jern- skjegge, bøyde bøndene av, og lot seg døpe.

Noen utvalgte lovtekster fra år 1260 refereres i det følgende:

► Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes. Og den som ikke vil unne andre dette, skal heller ikke selv nyte (godt av loven) .
(En bra formålsparagraf for et lovverk !)

På gammelnorsk lyder denne loven slik: Àt lògum scal land byggjast, enn eigi àt ulògum øydast. En sà er eigi vill òdrum unna, han scal eigi nióta.

► Om menn handler hest med hverandre på lovlig vis, da skal handelen opprettholdes. Men hesten kan leveres tilbake innen 5 dager, hvis skjulte mangler blir funnet. Og dette er skjulte mangler: det at hesten er døv eller blind, sprengt eller halt, at han har krampe og er sta.

► Om en mann sammenligner en mann med et hundyr, uansett hvilket, da er det ærekrenkende, og det kan kreves full oppreisings- bot. Men om en mann sammen-ligner en annen med en okse eller hingst eller annet av dét kjønnet, da skal det bare betales halv bot.Og om to menn bruker kjeft og gjøyr på hverandre, da skal det ene ordet hevne det andre.

► Der det løsner bein fra såret på en mann, skal gjerningsmannen betale bøter. Hvis beinet kan skrangle på skjoldet, er det en øre i bot. Men hvis beinet er så stort at det kan bores seks huller i det, da er boten seks øre.

► Om en mann hugger nesen av en mann, skal han bøte med 12 øre i brent sølv. Men om overleppa med skjegg følger med, da er det tre merker i straff.

► "Heimelik" blir den mannen kalt, som blir dratt til stokk eller stavn, og får avhugget både hender og føtter. For slikt verk skal tre mann eller færre bli dømtfredløse. Drapsmannen skal bøte med livet.

► Ingen mann skal ta seg kone i sin egen ætt. Fra et forfedrene søskenpar skal det telles seks ætteledd hver vei, og så kan det tas til ekte ved det syvende.

► Om en sakesløs kvinne blir slått, skal gjerningsmannen bøte for det.

► Om en mann slår trellen sin til døde, skal han si fra om det til folk samme dag. Da behøver han ikke å svare noe som helst for det, annet enn for Gud. Men hvis han ikke gjør slik, da er han en morder.

Kilder:
• Jørn Sandnes: Frostatingslova.
• Snorre
• og andre.

Fotografier:
• Bjarne Logstein.
• Ett bilde er fra Stiklestad nasjonale kultursenter.