- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Moss i gamle dager fra 1800-tallet og opp til vår tid:
Minner om bestefar og oldefar Brynildsen med hus i
Stengata 8 og vognmannsforretning i Storgata 8.
Skrevet av olde- og barnebarn Britt Helle Lovise Brynildsen. (bilder fra private album))
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Paul Norberg
Fagforeningsleder og lokalpolitiker for Moss Arbeiderparti, Fredrik A. Johansen, kjempet for nytt sykehus i Moss og vant kampen på rekordtid. Han ledet også kampen for fritt fiske i Vansjø, men den tapte han. Det sto respekt av Jern-Fredrik.
Sterk fagforening
Det er litt underlig å tenke på at det som en gang het Norsk Jern- og Metallarbeiderforening, er helt borte, og det er sannsynlig at et stort antall yngre lesere aldri har hørt om denne mektige fagorganisasjonen. Derfor er det verdt å minne om at den lokale jern- og metallforeningen nådde sitt høydepunkt midt på 1970-tallet, med drøyt 2.600 medlemmer. De fleste familier i Moss hadde tilknytning til organisasjonen gjennom eget medlemskap eller ved at en eller annen slektning jobbet i en av metallbedriftene.
Medlemmene var arbeidere ved kjente bedrifter som Moss Verft, Noblikk-Sannem, Høyang, TrioVing, SEAS, Alfsen og Gunderson og Moss Monteringskompani og mange flere. På sitt meste hadde Moss Jern og Metall medlemsklubber ved 25 bedrifter i Moss.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av : Arve Tomt Gundersen
Brennabor i Larkollen
Paul Johnsen Kjellerød
Rådegutten som kom til Moss for å skape bilhistorie. Han var sjåfør på byens første drosjebil, hadde opplæring av sjåfører ved Moss aktiemeieri og var den første kjørelæreren i Moss. Etter dagens normer, åpnet han byens første kjøreskole.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
BYETABLERING OG BYUVIDELSER FRA 1840 TIL 1938
av Arild Johnsen
I denne artikkelen gis det en kort oversikt over byetableringen i 1840 og de forskjellige byutvidelsene og hvilke konsekvenser de har fått for byutviklingen. Størst konsekvenser fikk den store byutvidelsen i 1938. Denne førte til at da det meste av de 2300 da. som tilfalt Moss var utbygd, fortsatte utbyggingen i Rygge på Ekholt og Øreåsen.
Tidligere byutvidelser
Det har vært flere byutvidelser gjennom tidene. Etter formannskapsloven i 1837 ble Moss etablert som bykommune. Rygge og Jeløya ble landkommuner. Geografisk ble byen Moss etablert i 1840. Da ble grensene trukket mot Rygge og Jeløy kommuner. By- etableringen i 1840 førte til at Moss fikk seg tillagt store områder syd for byen i Rygge landsogn og mindre områder på Jeløy land- sogn. Grensen på Jeløya ble sikkert satt for at byen skulle ha kontroll på områdene på Werlesanden, der planen for gjennom- gravingen var fastlagt, men ikke gjennomført. Grensen mot Rygge førte til at byen fikk innlemmet de store områdene på Skarmyra og deler av Klommesten. Grensen mot Rygge ble stående uforandret i ca. 100 år fram til 1938.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
BYFOGD SANDBERG
( 1826 - 1901 )
Av Kirsten Wiik
Del 1 – Byfogdens Grøn og Hans Larsen Sand- familiebakgrunn
"En særdeles elskværdig, jovial, av alle avholdt person- lighet, nidkjær, pligtopfyldende embedsmand, den for byens ve og vel varmt interesserede og utrættelig arbeidende borger."
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
BYFOGD SANDBERG, Del II
Av Kirsten Wiik
"Min ældste Søn Frederik sattes til at læse Latin paa Realskolen her uden mit Vidende eller Samtykke."
Fredrik August Zahn Sandberg (1826-1901) er kjent som byfogd i Moss og for sitt bidrag til Moss' historie: "Topografiske og statis- tiske Meddelelser om Kjøbstaden Moss i dens Fortid og Nutid", som kom ut i 1897. Dette er et meget viktig og betydelig verk for Moss hvor byen beskrives i 16 kapitler. Sandberg var en aktet person og fikk i 1907 en gate oppkalt etter seg, nemlig Byfogd Sandbergs gate.
Fredrik vokste opp i Fredrik- stad sammen med sin to år eldre søster Sara og sin ett år yngre bror Ole. Moren Lovise døde da han var to år, og faren Christen giftet seg på nytt med morens søster, Anne Sibelle (Annabelle) i 1830. De fikk ingen barn sammen, men hun hadde fem barn fra tidligere ekteskap. Da Fredrik var 15 år gammel døde mor Anne. Det må ha vært tungt for den unge gutten og søsk- nene hans.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
BYJUBILEET 2020 – ET MULIG JUBILEUMSPROSJEKT?
Byhistorisk markering av industriområdene nord for Mosseelva
av Arild Johnsen
Når vi om 5 år skal markere byens 300-årsjubileum bør vi følge tradisjonene med å få et anlegg som kan ta opp i seg byens historie. Sist markerte vi 100-årsjubileet i 2005 ved å oppruste Vincents Buddes plass med skulpturen «Høyvekta». I 1920 ble Bytårnet bygget. Man kan vel ikke komme nærmere vår lange industrihistorie enn å ta opp Mossefossens betydning gjennom 300 år og da knyttet til jernverket som ble etablert på Nordbakke i 1704 og videreført gjennom fabrikkanlegget til Peterson i 1875, fram til i dag.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Elisabeth Vogt og Erik Sagflaat (foto)
2020 skulle bli et spesielt år for Moss på flere måter: 10. august 2020 var det 300 år siden Moss fikk bystatus av Fredrik IV. Dette skulle feires behørig med folkefest, arrangementer og aktiviteter for byens innbyggere og besøkende. I tillegg til jubileet er det også dette året da Moss og Rygge ble slått sammen til én kommune. Og Rygge kirke skulle markere sine 900 år.
Jubileumsgeneral Trygve Nordby så for seg en stappfull gågate gjennom hele jubileumsåret. Men slik ble det ikke.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
Nå er det ikke mer enn et drøyt år til storkommunen Moss skal velge nytt bystyre/ kommunestyre. Å spå om utfallet er ikke lett, for det er ikke bare å legge sammen stemmene fra valget i 2015. I tillegg har Ny kurs meldt seg på banen. Sannsynligvis går vi det mest usikre lokalvalget gjennom tidene i møte. Ole Peder Kjeldstadli, aktiv innen mange områder blant annet «Bygdelista» på Hamar og nå de siste årene i Venstre, har skrevet denne artikkelen om bystyret i Moss gjennom tidene.
39 representanter fra åtte partier
Bystyret i Moss består i 2017 av 39 representanter med denne sammensetningen for perioden 2015– 2019:
| Parti | Antall i bystyret |
| Arbeiderpartiet | 16 |
| Høyre | 11 |
| Fremskrittspartiet | 4 |
| Venstre | 2 |
| Miljøpartie de grønne | 2 |
| Rød | 2 |
| Kristelig folkeparti | 1 |
| Sosialistisk venstreparti | 1 |
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Vidar Hauge Halvorsen
Standsitteren gjengir her deler av talen som leder for «Tårnfuglene», gjengen med frivillige som holder Bytårnet åpent, Vidar Hauge Halvorsen, holdt ved Bytårnet på jubileumsdagen 10. august 2020. Arrangementet var det eneste på selve 300-årsjubileumsdagen med taler og folk fysisk tilstede, men under full kontroll med hensyn til smittevern. Etter å ha fortalt om hvordan byen fikk bystatus i 1720 sa han blant annet følgende:
Vi er ett hundreår tilbake i tiden og i 1920. Og Moss er 200 år! Og det skal markeres, selv etter en storkrig og økonomisk usikre tider. Byen endte opp med tre jubileumsgaver; fontenen i sandstein som senere ble flyttet til Øvre Torg, musikkpaviljongen i Kirkeparken og Bytårnet. Og Bytårnet? Sterke krefter, med ordfører Helly Hansen i spissen, mente at man trengte noe enda gildere til jubileet. Et tårn som skulle være «blot til pragt og forlystelse» og «byens unyttige gave til seg selv». Og slik ble det, etter en debatt som varte gjennom høst og vinter 1919-20, med skiftende standpunkter innen de politiske partier. Men i bystyrets møte 18. mai 1920 ble det, med 31 mot 11 stemmer, vedtatt å bygge «Udsigtstaarnet på Skarmyrfjeldet». Og da gikk det unna, og intet var gjort på forhånd. Skjønt steinen lå her, siden Fjellveien der bak dere var sprengt ut høsten før.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Bytårnet i Moss
Av Ivar Ernø
Bytårnet i Moss skulle være til forlystelse og glede for byens borgere, og samtidig skulle det være et fyrtårn for byen. Nabobyene Fredrikstad og Halden hadde sine severdigheter med Gamlebyen og Fredriksten festning, og Moss skulle ha sitt tårn på toppen av Skarmyrfjellet akkurat som Paris hadde sitt Eiffeltårn og Pisa sitt skjeve tårn. Det ble bygget i 1920 på initiativ av direktør Helly Juel Hansen, og entreprenøren var byggmester Sigurd Peterson. Han brukte stein fra Skarmyrfjellet til å bygge hele det 16 m høye tårnet som ble gitt byen av Moss kommune.
Det var på 200-årsdagen, og det året bevilget byens myndigheter også fontenen som nå står på Øvre Torg. Det var store utlegg for kommunen, og vi synes det var flott gjort å reise disse minnesmerkene.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
Valgt i enmannskrets med Drøbak
Carl Jenssens vei ligger i bydel Melløs, navnet ble bestemt i 1939. Veien går fra toppen av Fjordveien bratt ned mot Værlebukta til Værlegata. Veien er kalt opp etter Carl Edvard Jenssen.
Carl Edvard Jenssen (1869-1923) var sagbruksarbeider fra 1883 til 1886. Da ble han jerndreier hos Moss mekaniske verksted. Carl Edvard Jenssen ble Moss Arbeiderpartis første stortingsrepresentant fra 1913 til 1915. Han var medlem av justiskomiteen. Han representerte både Moss og Drøbak. Dette forholdet krever en forklaring.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Carl Ludvig Stabell
av Nils Bjørnebekk
Carl Ludvig Stabell kom fra en stor slekt. I en bok om slekten Stabell som en major Castberg skrev i 1955, står det at den historisk sikre delen av Stabell-slekten får sin begynnelse omkring 1600. Men han viser til en dansk historiker som mener å kunne påvise at slekten kommer fra området ved Slesvig hvor den ble nevnt allerede 1259.
En av forfedrene, som het Christen Bastiansøn Stabell, var rådmann i Trondheim på 1640-50-tallet. Slekten var dels kjøpmenn i Trondheim, dels offiserer eller selveiende gårdbrukere i Trøndelag. Carl Ludvigs far het Paul Ulrik Stabell og var født i Sparbu 27. januar 1805. Han var gift i 1834 med Marianne Jørgine Dagenbolt, datter av en oberst. Paul Stabell var cand. theol. fra 1831. Han jobbet noen år som lærer - kom 1838 til Molde som lærer på allmennskolen. I 1843 ble han sogneprest i Edøy, som da var egen kommune - i dag en del av Smøla kommune. Disse øyene ligger nordvest for Kristiansund.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
CHRISTIAN FREDERIK – DANMARKS GORBATSJOV
av Oddvar Aasen
Hvorfor ble helten fra Norge i 1814 en anonym dansk konge?
Christian Frederik forlot tidlig på høsten 1814 Norge for nesten å forsvinne ut av historien. Hva skjedde med arveprinsen til Danmark-Norge etter at han hadde stått fadder for den norske grunnloven og unngått krig med Sverige?
I 1839 ble han konge i Danmark under navnet Christian 8. Han døde i 1848 i en alder av 62 år. Hans ni år som regent i København synes å ha satt få spor i historien. Kongen som hadde vært så sentral i Norge i 1814 ble av den nære ettertid oppfattet som en svak, engstelig og planløs konge som skuffet alle forventninger og gikk pregløs ut av historien. Ut fra hva han hadde gjort i Norge i 1814 kan det synes merkelig. Christian Frederik var en personlighet som hadde alle forutsetninger for å bli blant Danmarks store konger. Hvorfor skjedde ikke det?
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Oddvar Aasen
Av og til dukker det opp ny informasjon som uventet kan kobles til mossehistorien. Det skjedde da jeg nylig besøkte Lindesnes fyr. I et hefte som et utgitt om fyrets historie står det at i 1759 ble Andreas Chrystie innehaver av privilegiet å drive det da 100 år gamle fyret. Det hadde blitt opprettet for å gjøre det lettere for sjøfarende å komme seg rundt det værutsatte området aller lengst sør i Norge.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Vi snakker om andre verdenskrig. I mangel av bensin ble faktisk biodrivstoff redninga for mye av motortransporten. Råvaren var knott, nevestore vedbiter, som brant ulmende i en generator montert på kjøretøyet, og utvikla gass. Men da den klart største kunden var de tyske okkupantene, ble knottfabrikkene mål for sabotasje, så også i Moss.
Av Anders Ericson
Noe industri måtte ty til knott da det ble manko på kull, for eksempel til smelteovnene på Moss Glasværk, men viktigst var vedgassen, særlig til lastebiler, busser og landbruksmaskiner. I 1940 var det bare to personbiler per hundre innbyggere her i landet, og tyskerne rekvirerte de fleste. I 1942 hadde Moss 288 generatorkjøretøy.
Kostbart og stygt
Men elegante var de ikke, for på hver doning måtte det festes en stor “koker” i stål, eventuelt på en liten tilhenger. Særlig effektivt var det heller ikke, for en tank varte bare to til fire timer, eller til 80 – 100 kilometers kjøring. Bratte og lange motbakker kunne være krevende, og av og til måtte sjåføren stoppe og røre om i “bensintanken”. Og startvansker var et stort problem om vinteren. Langs veiene var det “slaggplasser” for dumping av den utbrente massen, minst én gang under for eksempel en tur til Oslo. En generator kosta minst 3000 kroner, ofte like mye som hele bilen.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
DA JERNBANEN KOM TIL MOSS
av Ole Peder Kjeldstadli
Slik beskriver NSB Moss stasjon 2013: "Moss stasjon er en jernbanestasjon på Østfoldbanen i Moss kommune. Stasjonen ble åpnet i 1879 da Vestre linje ble åpnet og blir betjent av NSBs rute mellom Halden/Göteborg og Oslo S, og er endestasjon på NSBs rute mellom Moss og Skøyen. Fra Moss stasjon til Oslo S er det 60,160 km. Stasjonen er utstyrt med en havneterminal. Beliggenhet: Jernbanegt, 1531 Moss.
Ny østfoldbane?
I dag går den gamle jernbane- linjen fra Oslo over til enkeltspor et stykke nord for Moss. Dette sporet krysser midt gjennom et travelt bymiljø og boligområde på vei til stasjonen i Moss. Rett før stasjonen krysser Østfoldbanen en travel bygate i Moss sentrum. Slik jernbanen gjorde da den kom til Moss i 1879.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Da Kekkonen var på Torderød
Av Oddvar Aasen
At Urho Kekkonen som var Finlands populære og kjente president i årene 1956 til 1982, en gang besøkte Torderød er ikke allment kjent i Moss. Med sine diplomatiske evner og sin humor klarte Kekkonen å berge Finland gjennom den vanskelige balansegangen landet hadde i forhold til den store nabo i øst, Sovjetsamveldet. Før han ble president hadde han blant annet vært riksbanksjef, statsråd og statsminister. Mindre kjent er at han også i noen år var leder av det finske friidrettsforbundet. Som tidligere finsk mester i høydehopp var han ikke et unaturlig valg.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Da krigen kom til Moss (del 1)
Notater etter Jørgen Herman Vogt, redigert av Elisabeth Vogt
Til tross for at byens aviser den 8. april hadde meddelt at store tyske flåtestyrker var på vei nordover gjennom Øresund, var det visst ingen i Moss som ventet krig i Norge – i hvert fall ikke at den skulle komme så fort.
Den 9. april våkner mange mossinger ved 05-tiden av mange og tunge kanondrønn fra Oslofjorden. Noen timer senere får de vite at det var festningen på Bolærne som ble beskutt. Tidlig samme morgen: Ved Kanalen kan de gjennom tåka skimte en større transportbåt ute på Værla – men den forsvinner igjen ganske snart.
To evakuerte mossebarn i Våler, Siri Vogt og Bjørn Fredrik Gerner.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
DA MARCUS THRANE TALTE PÅ GRIMSRØD
av Oddvar Aasen og Bjørn Wisth (research)
At Markus Thrane stiftet to arbeiderforeninger i Moss i 1849, er kjent. Den ene på Nordbakke, det vil si Verket, og den andre i byen. Men han var også i byen ved en senere anledning, høsten 1850, ifølge en artikkel i Moss Socialdemokrat. Avisa skriver i 1922 om et besøk journalisten har gjort hos ”gamlingene på Melløs”, det vil si gamlehjemmet. Her intervjuer han Bernando Colombo på 92,5 år. Etter at veteranen har fortalt om den lite trivelige velkomsten han fikk da han kom som skreddersvenn fra Bergen til Moss i 1850, og om faglige konflikter i 1870-årene da det krydde av svenske skreddere i Moss og Christiania, kommer han inn på den gang han opplevde den store arbeiderorganisatoren Marcus Thrane ”live” i Moss.