- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Vi snakker om andre verdenskrig. I mangel av bensin ble faktisk biodrivstoff redninga for mye av motortransporten. Råvaren var knott, nevestore vedbiter, som brant ulmende i en generator montert på kjøretøyet, og utvikla gass. Men da den klart største kunden var de tyske okkupantene, ble knottfabrikkene mål for sabotasje, så også i Moss.
Av Anders Ericson
Noe industri måtte ty til knott da det ble manko på kull, for eksempel til smelteovnene på Moss Glasværk, men viktigst var vedgassen, særlig til lastebiler, busser og landbruksmaskiner. I 1940 var det bare to personbiler per hundre innbyggere her i landet, og tyskerne rekvirerte de fleste. I 1942 hadde Moss 288 generatorkjøretøy.
Kostbart og stygt
Men elegante var de ikke, for på hver doning måtte det festes en stor “koker” i stål, eventuelt på en liten tilhenger. Særlig effektivt var det heller ikke, for en tank varte bare to til fire timer, eller til 80 – 100 kilometers kjøring. Bratte og lange motbakker kunne være krevende, og av og til måtte sjåføren stoppe og røre om i “bensintanken”. Og startvansker var et stort problem om vinteren. Langs veiene var det “slaggplasser” for dumping av den utbrente massen, minst én gang under for eksempel en tur til Oslo. En generator kosta minst 3000 kroner, ofte like mye som hele bilen.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
DA JERNBANEN KOM TIL MOSS
av Ole Peder Kjeldstadli
Slik beskriver NSB Moss stasjon 2013: "Moss stasjon er en jernbanestasjon på Østfoldbanen i Moss kommune. Stasjonen ble åpnet i 1879 da Vestre linje ble åpnet og blir betjent av NSBs rute mellom Halden/Göteborg og Oslo S, og er endestasjon på NSBs rute mellom Moss og Skøyen. Fra Moss stasjon til Oslo S er det 60,160 km. Stasjonen er utstyrt med en havneterminal. Beliggenhet: Jernbanegt, 1531 Moss.
Ny østfoldbane?
I dag går den gamle jernbane- linjen fra Oslo over til enkeltspor et stykke nord for Moss. Dette sporet krysser midt gjennom et travelt bymiljø og boligområde på vei til stasjonen i Moss. Rett før stasjonen krysser Østfoldbanen en travel bygate i Moss sentrum. Slik jernbanen gjorde da den kom til Moss i 1879.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Da Kekkonen var på Torderød
Av Oddvar Aasen
At Urho Kekkonen som var Finlands populære og kjente president i årene 1956 til 1982, en gang besøkte Torderød er ikke allment kjent i Moss. Med sine diplomatiske evner og sin humor klarte Kekkonen å berge Finland gjennom den vanskelige balansegangen landet hadde i forhold til den store nabo i øst, Sovjetsamveldet. Før han ble president hadde han blant annet vært riksbanksjef, statsråd og statsminister. Mindre kjent er at han også i noen år var leder av det finske friidrettsforbundet. Som tidligere finsk mester i høydehopp var han ikke et unaturlig valg.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Da krigen kom til Moss (del 1)
Notater etter Jørgen Herman Vogt, redigert av Elisabeth Vogt
Til tross for at byens aviser den 8. april hadde meddelt at store tyske flåtestyrker var på vei nordover gjennom Øresund, var det visst ingen i Moss som ventet krig i Norge – i hvert fall ikke at den skulle komme så fort.
Den 9. april våkner mange mossinger ved 05-tiden av mange og tunge kanondrønn fra Oslofjorden. Noen timer senere får de vite at det var festningen på Bolærne som ble beskutt. Tidlig samme morgen: Ved Kanalen kan de gjennom tåka skimte en større transportbåt ute på Værla – men den forsvinner igjen ganske snart.
To evakuerte mossebarn i Våler, Siri Vogt og Bjørn Fredrik Gerner.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
DA MARCUS THRANE TALTE PÅ GRIMSRØD
av Oddvar Aasen og Bjørn Wisth (research)
At Markus Thrane stiftet to arbeiderforeninger i Moss i 1849, er kjent. Den ene på Nordbakke, det vil si Verket, og den andre i byen. Men han var også i byen ved en senere anledning, høsten 1850, ifølge en artikkel i Moss Socialdemokrat. Avisa skriver i 1922 om et besøk journalisten har gjort hos ”gamlingene på Melløs”, det vil si gamlehjemmet. Her intervjuer han Bernando Colombo på 92,5 år. Etter at veteranen har fortalt om den lite trivelige velkomsten han fikk da han kom som skreddersvenn fra Bergen til Moss i 1850, og om faglige konflikter i 1870-årene da det krydde av svenske skreddere i Moss og Christiania, kommer han inn på den gang han opplevde den store arbeiderorganisatoren Marcus Thrane ”live” i Moss.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Da rasehygiene var tema på bondestevne på Melløs
Av Bjørn Steinar Meyer
4000 i landsmøteteltet
Hver sitteplass er opptatt, 4000 mennesker har benket seg i det enorme landsmøteteltet på Melløs gård. Forventningene er store, hele bondelags-ledelsen og noen av gjestene har inntatt plassene like foran scenen. Dette er det kanskje viktigste foredraget under årets største bondebegivenhet, Norges Bondelags landsmøte i Moss 18., 19. og 20. juni 1937.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
DA SKARMYRA SKOLE HET MOSS FOLKESKOLE
av Ole Peder Kjeldstadli
I dag er det Allaktivitetshuset som holder til i gamle, ærverdige Skarmyra skole bak den gamle brannvakta i Moss sentrum. Huset rommer nå en kulturcafé og en rekke aktivitetstilbud både på dag- og kveldstid.
Grunnskolen i Moss består i 2012 av seks barnetrinnskoler, en ungdomstrinnskole og tre 1-10 skoler. Tilbud til elever som trenger tilrettelagt spesialpedagogisk undervisning i små grupper gis ved Jeløy skole. Helt fram til 1943 var det bare en folkeskole i Moss, og det var rundt 1950 at Moss Folkeskole fikk navnet Skarmyra skole.
På 1800-tallet fikk befolkningen i norske byer et utdanningssystem med tre parallelt løpende skoler, skoler som var strengt øremerket tre ulike samfunnsklasser.
Den lærde skolen
Den lærde skolen, som i likhet med borgerskolen baserte seg på skolepenger, var det tredje alternativet. Også den tok i mot elevene fra 6-årsalderen til forberedende undervisning. Men mange gikk til privatundervisning fram til 10-11-årsalderen. Den lærde skolen var en ren fagskole og forberedte elevene for studier ved universitetet.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Oddvar Aasen
Det er kanskje ikke allment kjent blant mossinger, men Moss FK spilte faktisk en viktig rolle i karrieren til Zlatan Ibrahimovic, en av de mest kjente fotballspillere de siste 15-20 år. Zlatan har selv fortalt om det i intervjuet han gjorde med TV-sporten til NRK i vinter. Han husket navnet på laget og at det hadde gule og sorte drakter!
I selvbiografien «Jeg er Zlatan» fra 2011 omtales kampen på flere sider. Boka er for øvrig regnet som en av de beste sportsbiografier som er skrevet.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
DE FØRSTE AVISENE I MOSS
Av Kjell Henriksen
Byens første avis, Brevduen fra Moss, startet sine utgivelser i 1833. Utgiver var A. W. Hartmann, en dansk boktrykker med en liten, spinkel skikkelse, "pilende ilsomt avsted gjennem gatene naar han stundom viste sig ute". Men etter få år fikk Brevduen konkurranse
— Christian Fredrik Dircks, som da kom fra Niels Wulfsbergs bok- trykkeri i Christiania — startet tirsdag den 2. juli 1839 avisen Tilskueren med undertittelen "En Tidende for Moss og Omegn".
Fra begynnelsen utkom avisen to ganger ukentlig — tirsdag og løverdag (lørdag). Abonnements- prisen var tre specidaler (12 kr.) årlig. Avertissementer betaltes med to skilling (6,66 øre) pr. linje med små bokstaver, eller tre skil- ling (10 øre) med større sats eller latinske bokstaver (gotisk var stan- dard skrift den gang).
Tilskueren overtok ganske raskt Brevduens plass i mossianernes hjerter. Allerede i 1843 gikk sist- nevnte avis inn, og Tilskueren kom til å råde grunnen alene i småbyen Moss gjennom mange år.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
DE FØRSTE BANKENE I MOSS
Av Kjell Henriksen
Moss Sparebank ble opprettet første gang i 1826 (med stiftelses- dato 31. mars) som den syvende norske sparebank (tidligst ute var Christiania Sparebank i 1822). For- utsetningen for bankens tilstede- værelse var den fattige og tallrike håndverks- og arbeiderklasse og deres behov for en sådan inn- retning. Til å begynne med så det ganske lyst ut, men etter hvert ble innskyternes antall minimalt. Til gjengjeld, står det i bankens beretning, manglet det aldri lån- søkere. I januar 1832 ga de ansvar- lige opp.
Men i 1843 var tiden moden for et nytt forsøk: Da der til Gjenopret- telse af Moss Byes Sparebank er sub- skriberet saameget, at der er Grund til at antage Hensigten vil kunne opp- naaes, anmodes Subskribenterne om at møde paa Raadhuset Løverdagen den 10. Juni Kl. 10 Form. for at tage Beslutning om Sparebanken, med de Midler som ere subskriberede, bør sættes i Virksomhed, og hvis dette vedtages, da efter hvilke Love og Regler det bør skee, samt vælge de fornødne Bestyrere. Ligeledes ind- bydes enhver Anden, som vil yde Noget til denne nyttige Indretning.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Elisabeth Vogt
Flere hundre store ur fra Urmaker Dahl i Moss står rundt om i landet: Flotte gulvur inne i private stuer og store fasadeur utenpå kirker og rådhus. Visste du at både rådhusklokka i Oslo rådhus er fullrestaurert i Moss, at storeviseren der alene veier 200 kilo? Og er over 5 meter langt? Det virker ikke sånn når vi står 14 etasjer nedenfor og ser opp.
Tre generasjoner: Far Johs. Dahl, sønnen Sverre Dahl og den sistes svigersønn, Alf Heitmann, alle var de storurmakere i Moss. I tillegg var Sverres bror Einar urmaker med småur. Nå er firmaet Dahls Storurmakeri iJeløygata 6 bare historie.
Det begynte med Johs. Dahl. Han vokste opp i Skogn i Trøndelag, og drømte om å bli urmaker. Men faren syntes at det var svært høytflyvende planer. Han forlangte at sønnen skulle få et ordentlig yrke først. I de dager gjorde man som foreldrene sa. Dermed ble Johs. utdannet som snekker. Så begynte han i urmakerlære i Steinkjer. Som ferdig fagmann flyttet han til Sverige hvor han lærte hvordan store klokker skulle lages, og senere til Oslo hvor han perfeksjonerte seg som storurmaker. Som både snekker og urmaker kunne han etter hvert lage urverker og bygge urkassene selv, til de flotteste gulvur. Og bygge tårnur for kirker og rådhus.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Svein Åge Lauritzen
November kan være en mørk og kjedelig måned. Det syntes ikke ungene i Moss i 1979. Da ble FNs barneår markert med en utstilling på Galleri F 15. Presis klokka 12.00 fredag 19. november foretok fylkesordfører Oddvar Olsen den offisielle åpningen ved å ake ned den 10 meter lange sklia som gikk fra verandaen i 2. etasje og ned til i et oppvarmet telt. Han havnet midt i høystakken på rumpa og med beina i været. Ungene som omkranset sklia frydet seg og lo høylytt. Så kunne de løpe opp trappa og gjøre det samme.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Den sorte dame i Moss.
av Kjell Henriksen
I 1928 utkom det første nummer av Detektivmagasinet, som skulle bli en institusjon i visse kretser. Høy litteratur ville vel ingen definere det som, men oppvoksende gutteslamper (det var gjerne gutter som leste) kunne gjerne ligge under dyna med lommelykt for at ikke det moderlige opphav skulle konfiskere bladet.
Og selv om det ikke var blant de store leseopplevelser - man ble nesten alltid skuffet over at de spennende titlene som "Mysteriet i panserhvelvet", "Fantom- Skibet", "Djevelens symfoni" eller "Dødsgjengen" ikke rommet innhold av samme spenningsgrad - så gjorde det egentlig ingenting.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Arve Tomt Gundersen og Dan Kåre Engebretsen
Den ukjente grunnmuren, sett fra sjøsiden. (Foto: A T G)
Fra Søly båthavn og langs sjøkanten på Framnes går det en flott tursti mot Alby. Midt på stranden ved Framnes sto det tidligere en grunnmur. Dette var rester etter et lite teglverk. Her sto blant annet det lille murhuset med det artige navnet "Baden-Baden". Bygningen ble senere benyttet av Frelsesarmeen til fritidshus frem til den ble revet.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Dette er en forkortet versjon av Arve Tomt Gundersens artikkel i Mossehistorien 3. april 2018
Et lite PS. Det er vanskelig å se for seg hvor dette hotellet lå, og til hvilken adresse. Det følger noen forklaringer underveis, men jeg har allikevel valgt å kalle bygningene for Dronningens gate 1 og 3, slik dere kjenner eiendommene i dag. Enggaden er identisk med dagens Dronningens gate.
Johan August Louis Reinsch var født i Dresden i Tyskland i 1812. Han var skreddersvenn som kom til Moss i 1832. Her i byen arbeidet han hos skreddermestrene Johannes Hansen og Anders Andersen Berg i 2 år. Fagbrevet mottok han i Halden 16. juni 1834.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
LITT OM DET GAMLE POLITIKAMMERET
av Kjell Henriksen
1858 Den 14. april ble Christiania rammet av en stor brann der ca. 1.000 mennesker ble husville, og det var denne katastrofen som førte til opprettelse av fast brannkorps og modernisering av byens vannledningssystem. Dagen etter slo "den røde hane" til i Moss - og startet en brann som skulle bli den største i byens historie. Begge disse brannene var av en slik størrelse at kronprins Carl - den senere Carl XV - under åpningen av det ekstraordinære storting den 14. mai nevnte dem spesielt: "Med dyb Bedrøvelse har hs.Majestæt (dvs. kong Oscar I) erfaret den Ulykke, der nylig har rammet saavel Hovedstaden som Kjøbstaden Moss.
Disse ofte forekommende og nu sidst saa betydelige Ildebrande indeholde en alvorlig Opfordring til, i Forening med nødvendige Forandringer i Lovgivningen om Bygningsvæsenet, efterhaanden at ordne Stædernes Brandvæsen paa en mere betryggende Maade..."
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
DET GAMLE SYKEHUSET I SYKEHUSGATA 10
Av Kirsten Wiik
Det gamle sykehuset i Moss Byfogd Vogt nevner i sin hustru Olea Mathea Kock i lå der Frivillighetssentralen og Velferdssentralen har sine lokaler i dag – i Sykehusgata 10 ved kanalen. Huset eies nå av Moss kommune og drives i regi av Moss og Omegn Kvinneråd, hvis motto er "Gjør mot andre hva du vil andre skal gjøre mot deg." bok fra 1834 at da rådstuesamlingen 4.2. 1826 ga lønnsforhøyelse til 240 spd. til byens lege, fikk han samtidig plikt til å se til byens fattige, så vel i som utenfor sykehuset. Sykehuset lå under Fattigvesenet. Det begynte med at grosserer Haagen Christian Berg og 1806 ga bort Henrik Gerners gate 8 i Storgata (gml. matr. nr. 31, som ligger mellom Gude- gården og Gernergården) til sykehus for Fattigvesenet. Sykehuset hadde den gang tre sykesenger. Senere ble sykehuset byttet med et hus som lå på tomta i Sykehusgata 10 (matr. nr. 5), på Verlesanden.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
DET GAMLE SYKEHUSET PÅ WÆRLESAND
Av Kirsten Wiik
Sykepleie i en forstad til Moss
Sykehuset, som i 1811 flyttet fra Henrik Gerners gate til Syke- husgata, lå under Fattigvesenet. I 1878 overtok Diakonissehuset sykepleien og sykehusets øko- nomi.
Områdene vestre og østre Wærlesand lå fram til 1840 utenfor bygrensen, og var som forstad til Moss å regne. Man kom inn i området fra Værle Løkkene og kunne dra videre innover i byen. Kanalen var ennå ikke åpnet (1855) og store deler av byen var ubebygd. Kommer du i dag fra en av jernbaneovergangene ved Moss Stasjon, kan du ta turen innom dagens østre Værlesandområde, et koselig lite område med blanding av små eldre hus men også en del relativt nye. Området er avskåret med jernbanen på østsiden, kanal- en på vestsiden (sv), Bryggekanten i nord og havet i Oslofjorden, den såkalte Værle Bugt i sør.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Boka om "Det gule huset ved kanalen"
av Kirsten Wiik
Til høsten (2008)kommer en bok om Velferdssentralen og Frivillighetssentralen i det gamle sykehuset.
Helt fra 1811 har det vært sykehusdrift i Sykehusgata 10. Nå er det Velferdssentralen og Frivillighetssentralen som holder til her. Begge virksomhetene er drevet av Moss og omegn Kvinneråd, som også har fått sin plass og beskrivelse.
"Det gule huset ved kanalen" er kjent for mange og i fjor var Velferdssentralen 40 år, mens Frivillighetssentralen er 10 år i år. Sammen er de blitt en betydelig institusjon og spiller en stor rolle i mange menneskers liv. Det kan passe bra å feire med en bok, og i denne anledning stiller Kvinnerådet seg som utgiver for boken.
Sykehusgata 10 var en gang byens sykehus og ble senere smittelazarett før det ble rehabiliteringsavdeling, og ennå enser du historisk gammel tid med tykke tømmervegger og gammel stil. De siste årene har jeg fått anledning til å bli bedre kjent med bygningene og historien om og rundt det gule huset der det fortsatt står, et steinkast fra kanalen.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
I 1876 ble det satt i gang et bemerkelsesverdig prosjekt ved Sjøbadet. Denne begivenheten skyldtes initiativet til apoteker August Andreas Logn, og begivenheten skulle bestå i et badehus.
Av Arve Tomt Gundersen
Logn, som var ordfører i Moss i perioden 1878-1882, utfordret byens borgere til å gi sine bidrag til oppføringen av et badehus. En bølge av generøsitet og solidaritet skyllet over byen, og pengene begynte å rulle inn som bølgeskvulp på stranden. Med hver gave og hvert bidrag ble drømmen om et felles badehus for folket mer håndgripelig.
Ba om 50 spesidaler
I juli 1876 begynte arbeidet med å reise badehuset. Håndverkere og entusiastiske sjeler arbeidet sammen, med den samme iveren som de hadde vist da de åpnet lommebøkene sine. Imidlertid ble pengene snart en knapp ressurs, og den 13. september samme år gikk apoteker Logn og grosserer Johan Nyquist sammen om å skrive en søknad til Moss Sparebank. I brevet ba de om en donasjon på 50 spesidaler, en avgjørelse som kunne gjøre hele forskjellen.