- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Elisabeth Vogt
I dag er det trafikkaos i Moss når Bastø-fergene tømmes for biler. Men det var nesten like farlig for hundre år siden, den gangen det bare var noen få biler i tillegg til hester og sykler. Dessuten ville busser i byen bare gjøre folk latere, mente politimesteren i 1925.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
TROLOVELSE
av Heidi Morrell Andersen
"troeloved" = trolovet
(fra kirkebok skrevet med gotisk skrift)
Trolovelse – en forpliktelse
Før reformasjonen var tro- lovelsen et offentlig ekteskapsløfte og en erklæring om betingelsene rundt selve ekteskapet. I den første tiden var ikke kirken en del av prosedyren, men pga rettslig usikkerhet rundt 1537, fikk presten senere en viktig med- virkning.Den første norske lov om trolovelse kom ved Fredrik II i 1589. Den ga kirken full kontroll over ekteskapsordinanser og gikk ut på at trolovelsen bare kunne finne sted med en prest og fem flere lover angående forbud mot "leiermaal" selv om man var trolovet. Dette forbudet var lite populært og i kirkebøkene kan man lese at barn som ble født etter en trolovelse, men før ekteskap var inngått, allikevel var et "ekte barn". Jeg har sett i en kirkebok fra Rygge at en adelig frøken som fødte et barn, uten verken trolovelse eller ekte- mann, fikk et "ekte barn". Så det var forskjell på folk!
Slik ser ordet "cautionister" ut i en kirkebok med gotisk skrift.
Arnolfini og hans trolovede, av Jan van Eyck 1434 gende er et utdrag fra emnet "Om religion og gejstligheden": vitner tilstede. Den innebar også begrensninger for å holde tro- lovelsen innenfor parets eget sogn, hvis ikke måtte paret ha egne vitner med skussmål. Presten tok seg betalt for trolovelsessere- monien. Han snakket til paret om ekteskapets velsignelse og spurte dem ut angående deres ønske og ærlige hensikt med forbindelsen. Deretter tok de hverandre i hånden og trolovelsen var et faktum. På landet var det ikke uvanlig at et trolovet par flyttet sammen.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Arild Johnsen
FERGETRAFIKKEN OVER OSLOFJORDEN FRA HORTEN TIL TRONVIK.
Denne historien er lite kjent til tross for at den har hatt stor betydning for begge sider av fjorden. Det er derfor naturlig å se på den lange historien denne kryssingen har hatt og den samfunnsmessig betydning kryssingen har hatt i de 300 årene den fungerte fra 1582 til 1865. I 1865 ble fergeleiet flyttet fra Tronvik til Melløsbryggen i Moss og det ble satt inn 2 dampdrevne bastøferger. Dette startet en ny epoke i kryssingen av fjorden.
Historien 1582–1865
På halvøya som i dag heter Karljohansvern lå i store deler av middelalderen gården Horten som også hadde sitt fergeprivilegium. Det er vanskelig å si noe om når fergeforbindelsen mellom Horten og Tronvik ble opprettet. Trolig har forbindelsen vært der så lenge mennesker har ferdes over fjorden. Den første nedskrevne kilde om regulert fergeforbindelse finner vi i 1582. Det er biskop Jens Nilssøn som har beskrevet en av sine reiser. I et offisielt brev av 1712 om den viktige ferge fra Horten til Moss (Tronvigen) gir kong Fredrik den 4. lensmannen i Borre befaling om å bygge en større ferge, som kan føre over 16 hester og 50 mann. Denne fergen ble bygget allerede samme år.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Med hjelp av Lise Haugen Larsen har Oddvar Aasen funnet fram til følgende om junker-fabrikken på Kambo.
Av Oddvar Aasen
Ved å søke på bøker om Kambo dukket straks boka til Kambo Vel og Mosseskogen Vel, som ble gitt ut for seks-syv år siden, opp. Den heter rett og slett ”Mosseskogen – Kambo – fra Mossefossen til fylkesgrensa”. Der står det en del om Den norske Automobilfabrikk som i årene like før krigen satte sammen amerikanske biler som hadde kommet i kasser fra USA. Det førte til at Kambo ble kalt Norges Detroit, noe som også er tittelen på heftet fra 2008 som Ivar Erlend Stav og Torill Wyller laget i en skriftserie utgitt av Østfoldsmuseene. Det finnes også flere hefter som bilproduksjonen på Kambo, men de bringer ikke noe nytt i forhold til disse to bøkene.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Arild Austad
Høstegården på hjørnet av Kongens gate og Vogts gate ble revet i 1947. Mange husker ennå hvordan den store trebygningen så ut. Der bodde distriktslege Jacob Høst fra 1882 til han døde 1918. (Ude Jacob) Høst påtok seg mye mer enn bare å være lege. Han var en meget kjent person i sin tids Moss, og byens ledende familier vanket i huset. Blant gjestene var også Edvard Munch mens han residerte på Grimsrød gård.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
Lov om Sundhedscommissioner og om Foranstaltninger mod epidemiske, endemiske og smitsomme Sygdomme, forkortet Sunnhetsloven, var en norsk lov av 16. mai 1860. Sunnhetsloven var et ledd i de folkehelsereformer som fulgte den industrielle revolusjon og omformingen av Europa. Temmelig raskt etter at Sunnhetsloven var vedtatt, ble det i tråd med lovens bestemmelser og i likhet med de fleste norske byer, opprettet en sunnhetskommisjon i Moss. Sunnhetsloven var for sin tid en fremtidsrettet lov både med hensyn til tidsmessighet, ansvarsfordeling og organisering.
Les mer: Uenighet i sunnhetskommisjonen om årsaken til sykdom og nød
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
UNIONSOPPLØSNINGEN - EN STOR TID FOR NORGE
Tale holdt ved Orkerød skanse 7. juni 2005, av Per Edfeldt
I unionstiden med Sverige var Norge inne i en sterk utviklings- periode både politisk, økonomisk, sosialt og ikke minst kulturelt. Det er nok å nevne nasjonal- romantikken innen malerkunsten og navn som Bjørnson, Ibsen, Grieg og nasjonalhelten Fridtjof Nansen. På den økonomiske siden var sjøfarten i sterk vekst, og det var dette som gjorde at Norge trengte egne konsuler i utlandet som kunne konsentrere seg om norske saker. Stortinget hadde vedtatt konsulatlover både i 1892 og 1895, men måtte bøye av for Sverige, for Norge var alt for svakt militært til å kunne ta en kon- frontasjon med Sverige.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
UNIONSOPPLØSNINGEN 1905
7. juni beslutter Stortinget at regjeringen skal utøve kongens myndighet
Norge ville ha sin selvstendighet fra Danmark i 1814, men ble i stedet tvunget inn i union med Sverige, som man hadde kjempet mot i så mange år. I Stortinget 7. juni 1905 leste statsminister Christian Michelsen erklæringen om regjeringens embedsnedleggelse. Bakgrunnen var konflikten om utenrikspolitikk og et eget norsk konsulatvesen. 23. mai 1905 førte det til at Lagtinget vedtok en lov om norske konsulater. Kong Oscar II nektet å sanksjonere, og Michelsens samlingsregjering søkte avskjed, som kongen nektet igjen å innvilge. På et tidspunkt vurderte også Oscar II statskupp. Stor- tinget konkluderte med at kongen ikke lenger fungerte som konge for Norge, og 7. juni besluttet derfor Stortinget at regjeringen skulle utøve kongens myndighet. Det var en beslutning om at unionen var oppløst.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Tekst: Elisabeth Vogt
Foto: Per Vorum
Stedet er det samme. Men Helgerødgata 2 er blitt til Glassverket 2, og den gamle Skomakergården er byttet ut med en fire etasjers boligblokk. Hver gang de nye beboerne går inn og ut av huset, blir de minnet om Skomakergården: Bilder fra Skomakergården er hengt opp på veggene i alle tre hovedinngangene.
Skomakergården slik den huskes.
Etterkommerne etter skomakerfamilien Christiansen savner den gamle skomakergården. De husker fortsatt lukten av skinn i skomakerverkstedet nederst i Helgerødgata. Her drev tre generasjoner Christiansen skomakerverksted og skobutikk i mer enn 100 år. Huset er for lengst revet, tross store protester fra mossinger.
Les mer: Ut av historien – opp på veggen Skomakergården er ikke glemt
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Arild Johnsen
Det er vel kjent for en del av oss som har arbeidet med forskjønnelse av byen, at vi har hatt et legat som har finansiert et tyvetall gaver i en periode fra 1972 til 2015. Dette legatet ble stiftet etter skipsreder Biørn Biørnstad død i 1963 og heter: Biørn Biørstads Legat for Utsmykking av Moss By. Legatet og er fortsatt aktivt med Per Andreas Vogt som leder.
Hvem var skipsreder Biørn Biørnstad ?
Man kan ikke beskrive skipsrederens virke i Moss uten å komme inn på Bjørnstad familien og dere tiknytning til Alby gård. Fra 1900 kom Biørnstad familien inn i gårdshistoien og i 1943 overtok Biørn Biørnstad Alby. I 1953 ble rederikontorene flyttet til Moss. Det sies at hans hjertebarn ble Alby fremfor båtene. Det var Alby som kom han nærmest. Hans interesse også for byen kom til utrykk ved hans donasjon på kr. 400.000 til et kunstgalleri i Moss. Han drev Alby som et mønsterbruk helt fram til sin død.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Oddvar Aasen
Delikat og vakkert. Det er de to superlativene som fester seg når jeg blar i jubileumsskriftet til Moss Industri- og Næringsforening om årene 1947 – 2022.
Skriftet er utarbeidet av foreningens forrige leder, Widar Salbuvik. Han har tatt utgangspunkt i foreningens første protokoll. Sammen med en medarbeider i Blomquist Design har han laget en bok som bør ha interesse langt ut over foreningens medlemsbedrifter.
Vakker skjønnskrift
Utgangspunktet er stiftelsesprotokollen fra 19. april 1947. Den er skrevet med så vakker og tydelig skjønnskrift at ingen vil ha problemer med å lese den. Hele protokollen er fotografert og gjengitt i faksimile over 10 sider. Dette har jeg ikke sett noe annet sted før.
Gjennom sine 75 år tok foreningen opp en rekke spørsmål som var felles for bedriftene, om for eksempel hvordan behandle søknader fra lag og foreninger om økonomisk støtte. Mangelen på arbeidskraft, på grunn av bolignøden, var også et tema. Det gikk så langt at man frarådet etablering av flere bedrifter i byen da man allerede manglet folk!
Mossefirkortene
Mossefirkortene, som også ble spilt i statsminister Gerhardsens familie, og Refsnesfrisen er også behørig omtalt og illustrert.
Noe annet som interesserer med boka er alle bildene fra miljøer og bedrifter i Moss i etterkrigsårene. Her har Moss bibliotek og Moss by- og industrimuseum stilt opp. Alt med jubileumsskriftet er gjennomført på en profesjonell måte, og det gjør det til en glede å bla i og lese.
Dessverre har ikke skriftet fått den oppmerksomhet lokalt som det fortjener. Jeg kan ikke konkludere med annet enn at skriftet ”1947-2022 – et jubileumsskrift” gleder et hjerte hvor det trykte ord fortsatt har en sentral plass.
”1947-2022 – et jubilumskrift” er både et delikat og vakkert hefte, som gir et innblikk i Moss Industri- og Næringsforenings historie.
Mossefirkortene ble lansert 26. januar 1952, og ble blant annet spilt på familiehytta til tidligere statsminister Einar Gerhardsen.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
VANDRING GJENNOM MOSS I 1762. (DEL I)
Av Knut Thorvaldsen
Om man tenker seg en reisen- de på veg gjennom Moss en som- merdag i 1762, hvordan så det ut i byen når en kom inn i byen sørfra?
Hovedveien til Christiania gikk for det meste på toppen av raet gjennom Østfold eller Smaalenene som det het den gang. Den første gården i det nåværende Moss var Øre som lå fint plassert på høyre- siden av hovedveien på toppen av raet med jordene ned mot Øre- bukta i Vansjø. Øre var den gang eid av Lauritz Lauritzen Hvidts enke Christina Helena Blascho- witch som var blitt enke for annen gang i 1759. Hun hadde før vært gift med forvalteren på Moss Jern- verk Hans Wichmann som døde på verket i 1751. Helena bodde ikke selv på Øre men nede i byen.
Øre var da en stor gård som eide Gjerrebougen med Krapfoss og Trolldalen. Øre var også byens første poststed fra ca. 1650 hvor postmester Ole (Oluf) Nielsen Riishaugen bodde. Han var jo som vi vet bror av Ludvig Holbergs far Christen Nielsen.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
VANDRING GJENNOM MOSS I 1762. (DEL I)
Av Knut Thorvaldsen
Om man tenker seg en reisen- de på veg gjennom Moss en som- merdag i 1762, hvordan så det ut i byen når en kom inn i byen sørfra?
Hovedveien til Christiania gikk for det meste på toppen av raet gjennom Østfold eller Smaalenene som det het den gang. Den første gården i det nåværende Moss var Øre som lå fint plassert på høyre- siden av hovedveien på toppen av raet med jordene ned mot Øre- bukta i Vansjø. Øre var den gang eid av Lauritz Lauritzen Hvidts enke Christina Helena Blascho- witch som var blitt enke for annen gang i 1759. Hun hadde før vært gift med forvalteren på Moss Jern- verk Hans Wichmann som døde på verket i 1751. Helena bodde ikke selv på Øre men nede i byen.
Øre var da en stor gård som eide Gjerrebougen med Krapfoss og Trolldalen. Øre var også byens første poststed fra ca. 1650 hvor postmester Ole (Oluf) Nielsen Riishaugen bodde. Han var jo som vi vet bror av Ludvig Holbergs far Christen Nielsen.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Vandring i Nyquistbyen
Av Elisabeth Vogt
120 mennesker (bildet) var med på historielagets vandring i Nyquistbyen lørdag 9. september. De ble matet med informasjon fra tidligere byarkitekt Nils Ellefsen, godt assistert av byantikvar Berit Kolden, brukthandler Arnulf Johannessen og medvandrere Kjell Olsen og Martin Foss. De to siste fortalte litt om hverdagslivet i Værlegata 30, også kalt «Spille-mannsstuen» og «Tamburstuen».
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
VANN FRA KARME DAM
Av Kirsten Wiik
Karme dam ligger rett over Klåvadammen, som igjen lig- ger rett ovenfor Store bro som går over til Konventions- gården. Langt til bake i tid het denne delen av Mossefossen muligens Herrefossen, igjen muligens etter gården Herres- tvet, som skal ha vært navnet på den gården Moss ble bygget på (i Kirkeparken, hvor Moss' første kirke i tre ble bygget). Nedover i fossen lå alle sagene. På begynnelsen av 1700-tallet tilhørte det nordre løpet av fossen baron Rodsteen og sagene het Berg sag, Øvre Jernverket og ut til Sandbukta var det i sin tid en vakker have, som skal ha vært kjent over hele Europa. Vannet fra elva må ha kommet godt med til den.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
VANSJØVASSDRAGET – MOSSEFOSSEN – REGULERING
av Carl Johan Thorsen
Mossefossen danner utløpet av Vansjøvassdraget. Selve Vansjø har et areal ved normalvann- stand på ca. 36 km2, og nedbørsfeltet er på 690 km2. Fordeler man normalavrenningen pr. år på årets sekunder blir dette ca. 10 m3 pr. sekund. Fallhøyden er ca. 23,5 m og lengden er ca. 150 m. Sett med dagens øyne, er dette en bagatell i fossesammenheng. Men fossens naturgitte forhold passet meget godt for den teknologi man i tidligere tider hadde for drift av kverner og sagbruk. Dette ga grobunn for en livlig og betydelig økonomisk aktivitet og dannet på mange måter grunnlaget for det som i dag er Moss by. Når man skal tenke seg en regulering av Vansjøvassdraget må man ta for seg hvordan naturen ser ut. Hovedproblemet er at den ca. 6 km lange Mosseelva fra Vansjø og ned til fossen er meget trang og har for liten kapasitet til å ta unna store nedbørsmengder. Vannet stuver seg derfor opp oppstrøms og forårsaker oversvømmelser.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
VÅRLI – PRIVATBOLIG, ALKOHOLIKERHJEM, SKOLE OG ASYLMOTTAK
Av Ole Peder Kjeldstadli
Vårlieiendommen hvor vi dag finner noen av byens mest kostbare leiligheter, har en forskjelligartet historie. På stedet har det vært privatbolig, kursted for kvinnelige alkoholikere, spesialskole for vanføre, videregående skole, barnehage, mottak for enslige asylbarn, hybler og nå leiligheter. Noen år var det også aktuelt å huse et musikkinstrumentakademi i lokalene. Her forteller vi noe av historien.Vårli lå opprinne lig under Torderød. Eldre mossinger kan ha minner om et Vårli som før og til etter krigen var kursted for kvinnelige alkoholikere, drevet av foreningen Hvite Bånd. De kan muligens erindre at foreldrene snakket om Anders Petter Andersen. Nå er alt det gamle jevnet med jorden, og en boligkompleks med 20 leiligheter fyller i dag Bråtengata 60.
Les mer: Vårli - privatbolig, alkolholikerhjem, skole og asylmottak
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
VARNA SKIPREIDE
av Arild Johnsen
Jeløymannen Ørnulf Ree ga i 1947 ut boken «Varna skipreide mot bakgrunn av almen norsk historie».
Kort fortalt beskriver han forholdene slik: Skipreide var en administrativ oppdeling av landet i geografisk avgrensede områder der innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et leidangsskip. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er vet man ikke, men skipreidene oppsto sammen med leidangssystemet, og ifølge Snorre ble lovene utviklet/forbedret under Håkon Den Gode og Sigurd Jarl på midten av 900-tallet. Skipreidene var opprinnelig et system for forsvar av landet. Etterhvert, og gradvis, utviklet skipreidetinget seg til det lokale finansielle og judisielle senteret, der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Skipreidene ble omdannet til tinglag ca. år 1660, som igjen ble til en administrativ inndeling. Varna skipreider dekker det vi regner for Moss/Jeløya og Rygge.
Det interessante med boken er at Ree trekker fram hvordan systemet fungerer lokalt med hovedvekt på gårds- og samfunnsstrukturen.
I det etterfølgende tas med et utdrag fra Jeløya med hovedvekt på beskrivelsen av gårdstrukturen.
Eierne av disse gårdene var mer eller mindre leilendinger som ikke klarte sine skatter ved jordens hjelp alene, men med hjelp av bierverv som saltbrennere, sagbruksfolk, kjørere og kullbrennere.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Vassdrags- og kysthistoria som skapte byen Moss.
av Jon Roth Nilsen
Kultur handler om alt som er menneskeskapt. Det undrende menneske er opptatt av hvor de kommer fra, hvor de er nå og hvor de skal hen. Vi er alle kulturbærere, men bevisstheten om det er svært forskjellig fra person til person. Fokus på kulturminner handler om dette.
Navnet Moss er nevnt første gang på 1300-tallet, men funn forteller at det bodde mennesker her allerede i steinalderen. Stedet vokste fram på grunnlag av saltkokerier, kverner, tømmerfløting, sager, møller, jernverk, skipsbygging, industri og annen næringsvirksomhet. Det går en ubrutt historisk linje mellom de første kvernene og oppgangssagene og dagens treforedlingsindustri ved Mossefossen. Navnet Moss kommer av Mors (Morse elv), som har rot i det gammelnorske 'mjær' som betyr myr/vann.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
ET SKIP BLIR TIL
Levende historie med Værvengruppa
av Kirsten Wiik
Værvengruppa, bestående av tidligere ansatte ved Moss Verft, har gjennom mange år samlet og bygget opp et betydelig materiale om skipsbyggingen ved Moss Verft. Siden begynnelsen av 2000 har gruppen også vært viktige pådrivere og aktører for å få mye av det kulturhistoriske materialet tilbake fra Aker Kverner.
Fotoutsnitt av utstillingskatalogen "Et skip blir til" (ikke identisk). Moss By- og industrimuseum. I katalogen er oversikt over Moss Verfts historie, skipsbygging, gasstankskip, lasteevne, arbeidstokk og skipstyper.