Moss Historielag

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

RETTSSAKEN OM STOREBRO
av Kjell Henriksen

om Grændseskjel mod Jernværket opførtes i 1837 Storebro over Fosseløbet. Den byggedes af Sten, og byen samt Jernværket betalte hver det halve af Omkostningerne derved, skrev byfoged Fr. A. Z. Sandberg i sin bok om Kjøbstaden Mossfra 1896.

En farende til Moss rundt 1840 med hest og vogn fra Christiania kunne beskrive sin "Reise (som)... lidet interessant og uden synderlig Modgang, naar undtages paa Skydsskiftet Soner, noget over en Mil fra Moss". Verten på skysstedet var "en høi, næsten kjæmpemessig Mand, ved Navn Jacob, almindeligt kaldet Jacob Statsraad eller slet og ret Statsraaden...".

Til vår reisendes ergrelse måtte han vente flere timer på skyss, men brukte en del av tiden til å lese skyssboken "der er en af mine kjæreste Lecturer". I denne boken sto de farende oppført med navn, og også eventuelle klager var ført inn der. Mot slutten av boken var han så uheldig, sa han selv, å komme over en dom der begynnelsen lød "Hans Peter Ellefsen, sorenskriver i Follaug Sorenskriverie, gjør vitterligt...".

Fortsatt ifølge vår farende svenn hadde verten bare ventet på at den lesende nådde dommen for å starte en diskusjon, for dommen var ifølge Jacob "Statsraad" "splitter, pine Gal". Og var det mulig at (soren)skriveren kunne slippe fra en slik dom? Diskusjonen nådde et punkt som gjorde at vår reisende venn sterkt ønsket å slippe fra Jacob Soner, og heldigvis – da rullet skyssvognen til døren og "gjorde en Ende paa mine Lidelser". Og aldri mer skulle han dit før fader Jacob vel var flyttet derfra!

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Av Jon Gundersen og Per Vorum (foto)

På Solitun Seniorpensjonat på Klommesten, det tidligere Hjem for eldre, treffer vi to av beboerne, Laurie Bagn, født 1924, og Unni Wiborg, født 1919. De to er i god form og strålende humør den dagen vi treffer dem på pensjonatet. Her er deler av historien de fortalte oss.

 

Til sammen er Laurie «Lillemor» Bagn og Unni Wiborg 195 år. Her i godstolen på Solitun Seniorpensjonat.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Seilskuter og oppblomstringen av seilsporten i Moss Av Arild Johnsen

Utviklingen av seilskuterederier på nasjonalt plan er en sterkt medvirkende årsak til at seiskuterederiene økte også i Moss på 1850-tallet. En av årsakene var også at Kanalen ble ferdig bygget og åpnet for trafikk i 1855. Interessen for seilsport fulgte deretter. Etter hvert økte antall seilfartøyer slik at byens handelsflåte i 1882 var på 93 seilfartøyer. De fleste seilte i utenriksfart. En annen fordel disse hadde var at de gikk i vinteropplag i Sundet, og i den forbindelse fikk verftene oppdrag i løpet av vinteren å klargjøre disse til våren. Som regel seilte de ut i midten av april forutsatt at Sundet var isfritt.

Utviklingen av seilsporten Allerede i 1870-årene ble det holdt regattaer i Moss. I 1877 med 30 deltagere fordelt på 3 klasser. Seilasen gikk fra Værla, rundt Revlingen over til Horten-landet rundt Bevøykollen og inn Sundet. Den økte seilsportinteressen i byen førte til at det i 1880-årene og fremover til 1902 ble avholdt store landsregattaer.

Den 18. august i 1883 ble det med bl.a. Moss seilforening som arrangør arrangert den største landsregatta til da, hvor 39 fartøyer fordelt på 7 klasser deltok. Etter denne seilasen ble Norsk Forening for Lystseilas stiftet. Den nye landsforeningen, som senere kom til å hete Kongelig Norsk Seilforening (KNS), ble hilst med et flott fyrverkeri om kvelden. Fire år senere – i 1887 – ble det holdt en ny landsregatta som også var meget vellykket. Byen var for anledningen rikt pyntet. Langs Kanalen var det på begge sider satt opp flaggstenger. Broen var pyntet med grønt og ved «Kongebryggen», hvor kong Oscar II gikk i land, var det kransomslyngede flaggstenger. En slik dag sto byen «på hodet».

Landsregatten i 1889
Den mest vellykkede landsregattaen ble arrangert i 1889. Denne regattaen fikk stor tilslutning idet hele 52 båter startet. Seilasen var delt i flere klasser, fire av disse seilte en distanse på 25 nautiske mil fra Værla til merkebåt ved Stalsberget, til Vallø østafor Svartebåene og tilbake til Stalsberget. De andre rundt merkebåten ved Stalsberget, rundt en merkebåt ved Slagentangen, sør for Eldøya og direkte tilbake til Værla.

Landsregattaen i 1898
Dette var en av de store regattaene, med 52 båter, hvorav fem svenske. En eskadre på 12 seilbåter kom for å bivåne seilasene. Banene var ved Vallø i Vestfold. Den siste store regattaen ble holdt i Moss i 1902 med KNS som arrangør. Det var et vakkert syn da hele eskadren på 41 båter gled inn på Værla og gjennom Kanalen for å ankre opp i Sundet. 

 

Ved regattaen i 1898 var det besøk av Kong Oscar II. Kanalbroen var i den anledning smykket med girlandere og flagg

 

Kongeskipet ”Drott” seilte flere ganger gjennom Kanalen med Kong Oscar var på Norgesbesøk

 

Da Oscar II kom til regattaen i Moss i 1891 var det anlagt en Kongebrygge på Bysiden ved Kanalen.

 

Landsregattaen i 1902 samlet 41 deltakere

Ved seilasen gjennom Kanalen ble brua holdt så lenge åpen at det ble satt inn småbåter for å få folk over. Etter endt seilas dro båtene samlet til Kristiania. Utvikling av verftene i Sundet Den betydelige økning av seilskuteflåten og deres vinteropplag i Sundet ført til at det ble et stort behov for verftstjenester. Det ble etter hvert etablert to verft for å klare den store pågangen. Dette var «Vogteverven» og «Erichsenverven» Så snart våren kom, skutene var ferdig oppusset og isen løsnet, heiste de seil og dro ut. De ble spredt over hele verden og seilte i alle farvann. Fra 1880-årene og fremover gikk det jevnt tilbake med Moss som sjøfartsby.

Kilder:
Fra småbylivet i Moss (Jørgen Herman Vogt 1946)
Bilder fra «Moss som den var» (Jørgen Herman Vogt 1970)

 

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

SELSKAPET TIL MOSS BYES FORSKJØNNELSE
av Arild Johnsen

Tidlig i 1880-åra ble tanken om et Forskjønnelsesselskap reist i Moss. Slike selskap var etablert flere steder i landet. Selskapene fikk forskjellige formål, bl.a. det man kalte ”plante- selskap” eller ”forskjønnelsesselskap”. Første gang jeg leste om dette var i boka MOSS. Bidrag til byens historie 1814-1914 av J. R. Schreiner. Denne boka arvet jeg etter bestefaren min, og det viser seg at den ikke er så godt kjent. Jeg begynte å lese i denne og fattet interesse, det må ha vært på 1970- tallet. Der er det under avsnittet SOSIALE FOR- ANSTALTNINGER beskrevet at: Moss forskjønnelses selskap ble stiftet i midten av 1880-årene med formål å holde orden i byens parker, plante trær i byens gater og fremfor alt beplante kanalens omgivelser som skjemtes av de gamle kanalvolder. Etter å ha lest dette tok det en del år før saken igjen ble aktuell.

En dag tidlig i 1980 – da jeg var parksjef i kommunen – fikk jeg kontakt med M. B. Landstad, som da var i ferd med å fordype seg i kommunens arkiv. En dag lå et håndskrevet notat i posthylla, hvor det sto: Selskapet til Moss Byes forskjønnelse ble antagelig stiftet etter bybrannen i 1881. Selskapet søkte den 13. desember 1881 formannskapet om adgang til å beplante m.m. forskjellig pladser i byen. Etter dette korte notatet fikk jeg nærmere kontakt til Landstad. Han fattet interesse og begynte å søke etter historiske data. Ved å studere innspill, annonser og referater i Moss Tilskuer og Moss Avis i tidsrommet 1881-1884 fant han mange interessante opplysninger.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Av Oddvar Aasen og Geir Hansen (foto)

Shakeel Rehman (39) kan stå som representant for de mange innflytterne fra utlandet som har gjort Moss til et bedre sted å bo. Han er født i Pakistan, men kom hit som spedbarn, etter at faren hadde vært arbeidsinnvandrer tidlig på 1970-tallet.

Far kom via ”jungeltelegrafen”. Han hadde en fetter som ga et tips om at i Norge var det arbeid å få. Etter en kort tid i Oslo fant han det så bra at han returnerte til Pakistan for å gifte seg. Etter at Shakeel ble født, flyttet foreldrene sammen til Norge.

Faren jobbet skift på Glassverket, og han jobbet på BB i Trolldalen. En kort tid drev han også butikk i Horten. Moren fikk jobb som syerske, og etter hvert i barnehage. Familien hadde leilighet på Gjerrebogen, og her fikk Shakeel en oppvekst blant masse unger. Han husker godt Norges største boligbrann der i 1992. Barnehagen var gratis for innvandrere, og Shakeel lekte og spilte fotball.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Skarmyra
av Kirsten Wiik

Skarmyra, eller Skarremyren, som det tidligere het, var løkka til Peder Herfordt. I 1780-årene begynte han planleggingen med å kultivere løkka og fra rundt år 1800 fikk han kjørt opp flere tusen lass jord fra Neset, som han også eide.

Peder Colbjørnsen Herfordt (1738-1819) var en meget rik mann i Moss og sviger- sønn av en av byens store menn, Just Gude. Her serveres litt av historien knyttet til han og Skarmyra. Framstillingen er basert på presentasjonen jeg hadde under Morsa- vandringen i fjor, 5. juni 2009 ved Bytårnet. Den er lagt opp som en guidet framstilling og inneholder mange høydepunkter, som også er et fint grunnlag og utgangspunkt for å dukke ned i historien.

Navnet Scharre
Det er mye historie i hvert navn, hver gate og hvert hjørne på Skarmyra. Vi kan ikke ta med alt her, men navnet er viktig. "Scharre" er dessverre ikke referert i mosselitteraturen eller i Olaf Ryghs over- sikter. Navnet "Scharre-bro" fra gammel tid tyder allikevel på et mannsnavn. O. P. Nyquist sier i sin bok Mossiana fra 1926 at opphavet er usikkert, men mener at det

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Skarmyra - en bydel med stor byhistorisk interesse

Av Arild Johnsen

Skarmyra på 83 dekar/mål ble kjøpt i 1908 for 52 000 kroner av Moss kommune som bolig-område. I dag avgrenses bydelen av Klostergata, Løkkegata og Høyenhaldgata. Bebyggelsen i Løkkegata og Byfogd Sandbergs gate er av eldre dato. Skarmyra har en lang historie som utmarksområde fra midten av 1700-tallet. Bernt Anker, som eide Moss Jernverk, kjøpte området i slutten av 1700-tallet av Jens Gerner og solgte det videre i 1802 til Peder Herfordt. Han brukt myra som tipplass for store mengder jord og sand. Kommunen kjøpte området av Matias Gude.

Plankart over Moss bys eiendom Skarremyren i 1909. Utført av Moss statsingeniørkontor.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Skoindustrien i Moss på 1900-tallet

av Karin Behn Skjævestad

Raade skotøifabrikk ble startet i Tønsberg i 1889, av brødrene Mathisen fra Råde. Der hadde de en skomakerforretning med utsalg av skotøy. I 1893 flyttet de tilbake til Råde hvor de startet en skofabrikk.

Etter hvert som bedriften vokste syntes de det var tungvint å være i Råde, så i 1909 ble fabrikken flyttet til Moss.Fabrikken lå i Henrich Gerners gate 2. De produserte randsydd herre-, dame- og barnesko, et kvalitetsbegrep. For øvrig hadde også fabrikken avdelinger for plugget, gjennomsydd og Welt(?) skotøy - og en avdeling for ballsko.

I 1915 ble fabrikken påbygget til det dobbelte, og i 1920 har Raade skotøifabrikk utsalg i 8 byer, og de måtte stadig ansette nye reisende. Styret i 1920 var: Fabrikkeier Karl H. Texnes, kjøpmann M. Christoffersen og disponent S. Mathisen

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

SKOLEKLASSER I MOSS ADOPTERTE SKIP
av Anne Brekke Jørgensen

Både før og etter krigen "adopterte" skoleklasser norske skip i utenriksfart som et ledd i undervisningen. I Moss var det sjetteklassene ved Skarmyra skole som deltok i dette prosjektet. I kommunens arkiv finnes det flere brev som gikk mellom skipene og skoleklassene.

Skoleklassers adopsjon av skip var en engelsk idé fra midten av 1930-tallet. Tanken var at dette skulle inngå i geografiundervisningen og gi økt interesse for skipsfart, og dermed økt rekruttering. I 1937 involverte prosjektene 250.000 engelske skolebarn, derav 80.000 jenter, på 460 skoler.

Eget adopsjonskontor
Mange tente på ideen i sjøfartsnasjonen Norge, og den ble tatt opp med flere artikler i norsk presse. Norsk handels- og sjøfartstidende (NHST) samordnet innsatsen, og i januar 1939 ble det nedsatt en arbeidskomité med skolefolk og redere. Adopsjonskontoret for skip ble opprettet. De fleste brevene i denne arkivsaken er fra skipene til klassene. Det er noe korrespondanse fra Adopsjonskontoret for skip, som seinere skiftet navn til Norsk skipsadopsjon og noe med redere, dvs. Knut Utstein Kloster og Leif Höegh. Skolestyret må virkelig ha tatt saken til sitt bryst, for det er også en egen arkivkode i arkivnøkkelen deres for denne perioden – Uv. 17.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Av Liv Stylegar

Moss Historielag har ved et par tidligere anledninger brukt Lennart Fløseth og Jon Gundersen som foredragsholdere, og begge er også medlemmer i laget vårt.

Med boka «Skoleminner» har de nå i samarbeid med Moss og Omegn Tenkepark gitt ut sin fjerde bok. Begge er lærere i dagens «mosseskole», og nå ønsker de å gi oss lesere et lite innblikk i folks oppvekst, livsvilkår og ikke minst skoledagene gjennom om lag drøyt 100 år. Bortsett fra Johan Henrik Gude (1795-1884) som forteller om sin skoletid på begynnelsen av 1800-tallet, er alle informantene hentet fra vår egen tid.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Av Oddvar Aasen og Per Vorum (foto)

Selv om jeg aldri har vært flink til å gå turer, er aktivitet viktig. Et godt helsevesen og en ektefelle som passer på at du kommer til lege, gjør at du kan leve lenge. Dette er oppskriften 93-åringen Kaare Nordengen har på et langt liv. Riktignok har han pacemaker, men det forhindrer han ikke å ha et godt liv. Selv etter at ektefellen, Berit, døde for fem år siden. Men under koronaen har det blitt litt ensomt, men det tar vel snart slutt, håper han.

Nordengen har i noen år nå ledet en lesesirkel via Eldreakademiet i Moss. Før koronaen slo til møttes gruppen på åtte medlemmer, derav syv i 90-årene, til jevnlige møter for å diskutere temaer knyttet til historie. Med utgangspunkt i en lekse fra en utvalgt bok, blir innholdet supplert med medlemmenes kunn-
skap og stoff fra andre kilder. De siste bøkene har vært Torbjørn Færøviks ”Silkeveien” og Erika Fatlands ”Grensen”, en reise rundt Russland. Nord- engen har også ledet temagrupper i Frimurerlosjen.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Av medlemmer i Moss Historielag

Moss Historielag ba denne våren sine medlemmer komme med noen tanker omkring hvordan de hadde det under koronakrisen. Nå, et halvt år senere, opplever vi at krisen varer lenger noen enn kunne forutse på vårparten. Men allikevel mener vi de svarene vi fikk kan være representative for hvordan det var å være mossing anno 2020 mens koronaen herjet. Merk at svarene er fra før store jubileumarrangementer ble avlyst.

 

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

”Småbyliv-boka” er morsom lesning
Av spesielle bøker i floraen av lokale bøker om Moss, vekker Jørgen Herman Vogts bok ”Fra småbylivet i Moss” med undertittelen ”Spredte trekk fra byen i gamle dage”, stor interesse.
Av Oddvar Aasen

Boka kom ut i 1946 og ble trykket i Moss Boktrykkeri (Moss Avis) og var illustrert av Trygve M. Davidsen.

J. H. Vogt var teknisk sjef i Moss Avis og hadde derfor tilgang på det nødvendige materiell som skulle til for å lage en bok i de ressurssnaue etterkrigsårene. Davidsen var en kjent tegner og maler fra Oslo, og han har illustrert hvert kapitel med strektegninger. Ekstra morsomt er det at bokomslaget som kan minne om et skolebokomslag, består av alle Davidsens kapiteltegninger.

Lokalhistorie som hobby
Elisabeth Vogt, datter at Jørgen Herman, forteller at faren hadde lokalhistorie som en hobby, nærmest en lidenskap. Han noterte ned alle fortellingene han hørte med tanke på at det kunne bli til nytte for en byhistorie. Han tar riktignok et forbehold i forordet om at det kan være usikkerhet omkring noen av historiene, men Elisabeth mener at grunnen til forbeholdet kan være at han mente at andre lokalhistoriske forfattere hadde vært ganske uetterrettelige når det gjaldt ”gamle folks historier”.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Kunstneren Christian Krohg og Kong Oscar II er noen av dem som dukket opp på perrongen i Moss før i tiden.
Av Paul Norberg

Da jeg vokste opp i Værlegata på 1950- og 1960-tallet, bodde vi i et hus som var nærmeste nabo til Moss Jernbanestasjon. Den gang var det en flott restaurant i stasjonsbygningen, der de ansatte gikk i svarte kjoler, med hvite forklær og et hodeplagg som minnet om en tiara.

Det var stas å ta seg en tur innom restauranten, men ofte ble besøkene av kort varighet. Personalet ville ikke ha unger rekende rundt i lokalene, og det var ikke uvanlig at vi ble kastet ut. Men en gang iblant hadde vi skrapet sammen nok til å kjøpe ei flaske Solo, og da fikk vi aller nådigst lov til å drikke den opp før vi ble sendt på dør.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Av Arve Tomt Gundersen

Thorvald Svendsen Smerthu ble født på gården Smerthu i Hobøl i 1867. Her drev han farsgården frem til rundt 1900. I 1901 flyttet Thorvald til Moss.

 

Der kjøpte han Kongens gate 29. (Bildet.) Hvor han startet en vognmannforretning sammen med Oddestad. Selv bodde de begge i den samme bygningen. De hadde telefon 354.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Forbudstida er et navn på perioden mellom 1916 og 1927, da det var forbudt å omsette brennevin i Norge. Forbudet var et resultat av avholdsbevegelsens framgang, og ble først innført som en midlertidig ordning under første verdenskrig.
Av Elisabeth Vogt

Men brennevinsforbudet virket mot sin hensikt. Konsekvensene var drap, vold og mer rus.
5. oktober 1921: I går fikk lensmannen melding om at det lå fullt av brennevinskasser og spritkanner og fløt i sjøen ved Nes Stenhuggeri på Jeløy. 25 kasser og 20 kanner ble berget, hver av kassene hadde 12 flasker whisky og konjakk. Men hvor varene kom fra, visste man ikke.
Brennevinsdepot på Jeløy

16. mars 1922: Politiet er kommet over et brennevinsdepot på vestsiden av Jeløy. Det var 1600 liter brennevin fylt på bensinkanner som straks ble beslaglagt. Spriten var kommet fra fiskeskøyta «Nordsjøen» fra Lübeck til Horten. Det ble brakt på det rene at de 500 flaskene med cognac som ble funnet på Sletter utenfor Larkollen var smuglet av samme bande.

1. juli 1922: En lastebil fra Kristiania ble stoppet av politiet i Posthusbakken. Den inneholdt 1.200 liter sprit og whisky på kanner og flasker. Brennevinet var tatt i land på Tronvik.

En toller ble drept
10. oktober 1921: Den kjente tollkrysseren «Rappen» hadde vært på smuglerjakt på vestsiden av Oslofjorden. Midtfjords møtte den en motorsnekke. Tollerne hadde en sterk mistanke om at snekka hadde smuglervarer om bord. De la seg tett inntil og hektet båtshaken i snekka. Da smalt et skudd!
Den ene av de to i båten hadde skutt den ene tolleren med hagle. Skuddet traff tolleren i magen, og han falt sammen i båten. Tolleren døde samme kveld. Samtidig forsvant bandittene i snekka.
Morderen ble aldri funnet og straffet.

10. april 1922: 70 kasser whisky og 10 kasser sprit ble funnet på Jeløy av tre detektiver fra Kristiania.
6. september 1922: En rask mahogni racerbåt ble kapret av tollerne på Larkollen. Den var lastet med 40 kanner sprit, 21 kasser whisky. Både båten og brennevinet ble konfiskert. Dermed hadde tollboden tre konfiskerte motorbåter liggende til eget bruk.

Det hendte at de raskeste båtene skiftet både eiere og side i kampen mellom smuglere og tollere: Smuglerjager
Jageren «Seeteufel» gikk først i smuglertraden, men ble omgjort til smuglerjager, stasjonert i Larkollen. Ute ved Sletter tok den en racer med 53 kanner sprit og tre mann om bord. Smuglerbåten med mannskap ble slept av tollerne inn til tollboden i Moss. I kanalen hoppet en av smuglerne over bord og svømte til Jeløysiden. Og siden kanalbroen var åpen, var det nytteløst å forfølge ham. Som trøst tok «Seeteufel» like etter en snekke fra Holmestrend full av sprit.

30. april 1923 ble det bestemt av fjorden mellom Moss og Horten skulle stenges med hjelp av vaktskip. Vaktene skulle stanse og undersøke samtlige mistenkelige båter for å få has på smuglerne. Det tok ikke lang tid før tiltaket ga gevinst:

Ni dager senere kapret tollbåten «Bell» en tysk skøyte utenfor Gullholmen. Den tre manns besetningen hadde med seg en last på 99 kanner med sprit og ni kasser brennevin. Samme dag tok politiet en lastebil med sprit som hadde kjørt seg fast på Ørehavna. Den hadde 33 kanner sprit og ni kasser brennevin. Det var tre kvinner og tre menn i bilen, og alle seks ble ledsaget rett til arresten. Så noen fest ble det iallfall ikke den kvelden.

Lei av spritforbudet
Men folk flest begynte å bli dyktig lei av spritforbudet. Smuglingen var omfattende. Avholdspartiene begynte å slå sprekker. De fikk mindre oppslutning, og på høsten var det valg.

12. mai 1924 skrev Moss Avis at 20 mennesker var omkommet i Ytre Oslofjord som følge av spritkonflikten. På en natt ble en bil full av sprit stanset av politiet utenfor byen. En annen bil som trengte seg forbi, kjørte i grøfta og ble liggende. Så viste det seg at også den bilen var full av sprit. Også på toget ble det smuglet. Om ikke så mye. Kannene måtte bæres. Ute ved Grisebåene i Sverige, ikke langt fra Hvaler, lå mange utenlandske båter. Hver kveld var det stor trafikk dit av småbåter. Bare uskyldige aftenturer?

I begynnelsen av mai 1927 var det slutt på forbudet. Etter et par uker spurte Moss Avis politimesteren om det var blitt noe mer fyll i byen? Nei, tvert imot, det er blitt mindre, svarte lovens håndhever fornøyd.


En toller ble skutt og drept av spritsmuglere. (Tegning: Tom Arne Evensen)


Tollkrysseren «Rappen». (Foto: Hentet fra nettsidene til Nøtterøy Historielag)

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

«Den gode, gamle influenza» ( Spanskesyken)
Av : Christina Stylegar Torjussen

Moss, 20 november 1918: En kvinne sitter alene igjen med en barneflokk. Familien er uten forsørger. Mannen hennes var død av spanskesyken. I Moss Socialdemokrat ble leserne oppfordret til å komme med økonomiske bidrag. Under artikkelen var det en oversikt over hvem som allerede hadde bidratt og hvor store beløp som var gitt. Uka før trykte avisen en oppfordring om å bidra med sykepleier hjelp i Rygge. Sykdommen hadde begynt å bre seg ut i distriktene. Flere familier lå hjelpeløse i hjemmene sine. Spanskesyken hadde nå virkelig satt sine spor i byen.

Snaue fem måneder tidligere ble det første tilfellet av spanskesyken rapportert i Moss. Sykdommen hadde trolig kommet med jernbanen fra Kristiania og den første konstaterte smittede var 5. juli 1918. Det skal vise seg at moderne transportmidler bidro mye til å spre smitte effektivt. Hurtigruta var blant annet en av transportmidlene som bidro sterkt til smittespredning.

Spanskesyken var en influensaepidemi som rammet store deler av verden i perioden 1918-1920. Man tror at mellom 50 og 100 millioner mennesker døde av pandemien og den blir derfor regnet som den verste influensapandemien i historien. Hvis vi sammenligner dødstallene med de fra Covid-19, hvor ca. 2,5 millioner menneskeliv hadde gått tapt innen våren 2021 og hvor befolkningen i tillegg var femdoblet fra 1918, så kan vi få en idé om hvor inngripende denne pandemien faktisk var. Det er likevel viktig å få med at Covid-19, med god margin, er den verste pandemien siden spanskesyken. 

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Av Elisabeth Vogt

I England ble det på slutten av 1700-tallet utgitt en mengde store illustrerte bøker med bilder i fargeakvatint av ville eller fjerne eksotiske steder. Sveitsiske fjelllandskaper og indiske prospekter var særlig populære. Men da Sveits begynte å tape nyhetens interesse, søkte den store forleggeren John Boydell nye jaktmarker. Det fant han i Norge.

Vår ville natur og prektige innfødte var ukjent for det engelske publikum.

 

Edys maleri av Moss sett fra Jeløy

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

SPRÅKBRUK PÅ 1700-TALLET
Beskrivelse over det smaalehnsche amt 1745
av Kirsten Wiik

Beskrivelse over det Smaalehnsche Amt. Transkribert og reprodusert av Østfold Historielag i 1985. Våpenskjoldet er slektsvåpenet til familien Fleischer.

Amtmann Baltzer Sechmann Fleischer (1703-67) flyttet fra København til Norge i 1734. Han var viseborgermester, rådmann og notarius publicus i Christiania før han høsten 1743 fikk stillingen som amtmann i Smaalenenes Amt og bosatte seg i Moss. Han var meget interessert i landbruk og drev nyryddingsarbeid i stor stil. Fram til 1764 ble over 300 nye bruk pløyd opp, og i løpet av en treårsperiode var han med på å anlegge 381 husmannsplasser I mai 1745, etter at amtmann Fleicher hadde besøkt "ethvert Stæd i Amtet", stilet han en beskrivelse av Smaalenene til oversekretæren i Det danske kanselli. Beskrivelsen var todelt, hvor han i første del besvarte 36 spørsmål om amtet, og i andre del gjenga prost Colds beskrivelse av Nedre Borgarsyssel prosti.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Av Elisabeth Vogt - Foto Per Vorum

- Alle tror at sportsklubben Spring/Jeløy ble stiftet i 1926. Men jeg har en kopi av protokollen fra 1922 til 1924, forteller Hans Wangen.

 

 Hans Wangens hjerte har alltid banket for Sprint, derfor mener han at stiftelsesåret skal være riktig.

  1. Spritsmugling også i Moss
  2. Steinalderen midt i byen
  3. Stengata
  4. Stengata 14 – stappfull av historie

Bli medlem

Bli medlem ved å bruke lenka. 

 

Kopirett © 2026 Moss Historielag. Alle rettigheter reservert. Tilrettelagt av ECN.no.